Hvor er kommunene i kampen om ingeniørene?

Kommunene sliter med å rekruttere ingeniører, selv om det proklameres i nyhetsbildet at det er stor arbeidsledighet blant ingeniører og da særlig innenfor petroleumsindustrien.

Samtidig som kommunene har rekrutteringsproblemer, er det en kjensgjerning at kommunene ikke er flinke nok til å selge seg selv. Høye fjell og dype daler, fjord og sjø, skog, jaktterreng og gode fiske- og fritidsmuligheter er ikke lenger tilstrekkelig for å lokke ingeniører til kommunen.

Kommunen må bli flinkere til å beskrive kompleksiteten, utfordringene og utviklingsmulighetene i stillingen, både faglig og personlig, samt videreutdannings- og karrieremuligheter. Ingeniører liker utfordringer og trigges av spennende og utfordrende arbeidsoppgaver.

Dersom jobben i tillegg er og beskrives som samfunnsnyttig, tror jeg det vil vekke interesse hos potensielle søkere. Jeg tror mange ingeniører kunne tenke seg å sørge for tekniske velferdstjenester til innbyggerne, og derfor er det viktig å beskrive dette.

Kun 1 av 40 ønsker seg til kommunesektoren

Ingeniørstudentene spør: Hvor er kommunene? På karrieredager på høyskolene er nær sagt hele det private næringslivet som trenger ingeniører til stede og forteller om seg selv og hva slags ingeniører de har behov for, og ikke minst hva som kreves for å få jobb hos dem. Mange har sågar fått jobb før studiene er endt. Kommunene er totalt fraværende, med noen få unntak.

Undersøkelser Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon har gjennomført, viser at sju av ti arbeidsgivere i kommunal sektor sier det er vanskelig eller svært vanskelig å få tak i kvalifiserte ingeniører, og at kommunene isteden ansetter personer med annen fagkompetanse og manglende kvalifikasjoner. Svært få nyutdannete ingeniørstudenter ønsker å jobbe i kommunene.

Men, kommunene kan ikke bare satse på rekruttering. Det må også legges større vekt på tiltak for å beholde den nyansatte og de som allerede jobber der. Det er 428 kommuner i Norge, og hver og én av disse må snart begynne å se på seg selv som en bedrift som konkurrerer om ingeniørene på linje med andre bedrifter. Kommunene må tilnærme seg de private bedriftene i måten de rekrutterer ingeniører på.

Gode fagmiljøer

428 kommuner er altfor mange (halvparten hadde vært nok), og de minste kommunene blir så små at fagmiljøene ikke innehar tilstrekkelig og ønsket kompetanse. Som en følge av dette vil nyutdannete eller yngre ingeniører ikke søke jobb her, men heller søke seg til større ingeniørmiljøer med muligheter for en god faglig utvikling.

Og hvilken ungdom lar seg lokke av å jobbe sammen med én eller to ingeniører i 60-årene? Unnskyld, men hver femte kommuneansatte ingeniør er i dag dessverre over 60 år. Og disse eldre ingeniørene skal snart skiftes ut, men med hvem?

Rekrutteringen av nyutdannete bør anslagsvis være 10–15 prosent for at kommunene skal opprettholde kompetanse når dagens ingeniører pensjonerer seg.

Under 3 prosent av NITOs studenter ønsker å jobbe i kommunal sektor. 6,7 prosent av nyutdannete ingeniører tar imidlertid kommunal jobb, ifølge NITOs undersøkelse. Etterveksten burde vært minst dobbelt så stor.

Kommunereformen kan hjelpe

Jeg tror at kommunesammenslåing vil kunne være redningen for mange kommuner. Den kan bidra til å skape større og mer robuste fagmiljøer, som i seg selv vil kunne virke mer interessant for nye medarbeider.

Hva om én av seniorene i et slikt miljø kunne være mentor for den nye unge ingeniøren? Tenk hvor verdifullt det ville vært å få overført kunnskap på den måten, og tenk for et team det kunne blitt!

Kommunene må også lære seg å tenke mer langsiktig, og dersom den ansatte får riktige utfordringer og utviklingsmuligheter, jobber i et bra arbeidsmiljø, og jobbforutsetningene samsvarer med den ansattes forventninger, vil man lettere kunne beholde den dyktige ansatte over mange år. Det vil bare være fordelaktig og lønnsomt for kommunen, i en tid hvor kortere ansettelsessykluser er blitt mer vanlig.

Kommunene står utvilsomt overfor en situasjon med ingeniørmangel og rekrutteringsproblemer, samtidig som vi vet at lønnsforskjellen mellom kommunal og privat sektor er stor. Det er derfor skuffende å registrere at KS maner til lønnsmoderasjon, noe som vil redusere kommunenes muligheter til å gjøre seg attraktive overfor potensielle arbeidssøkende ingeniører. NITO ønsker å minne KS om at kommunene kjemper om de samme ingeniørene som privat sektor.

Gode velferdstjenester

Ingeniørmangel påvirker gjennomføringstid og utviklingsoppgaver. 66 prosent av ordførerne mener mangelen påvirker gjennomføringstid på tekniske prosjekter, mens 70 prosent mener det påvirker kommunens evne til å ta i bruk ny teknologi (kilde: NITO 2015).

Én ting er helt sikkert: Uten dyktige ingeniører vil det bli vanskelig å gi gode teknisk velferdstjenester til kommunens innbyggere.