Hvilken hatt har du i dag?

Granskningsrapporten om vannverksskandalen på Nedre Romerike er lagt fram. Den er knusende. Ikke bare mot de tiltalte i saken, men like mye mot styrene - som i stor grad besto av ordførere. Granskerne mener styremedlemmenes unnfallenhet la veien åpen for daglig leder Ivar T. Henriksen, som angivelig har tappet selskapet for minst 67 millioner kroner.

Styremedlemmene kan antakelig sove rolig, og se fram til valgkampen. Aldri i verden om Økokrim kommer til å interessere seg for deres disposisjoner og soving på styremøtene. Noen politietterforskning blir det ikke. Et søksmål fra dagens styre er også umiddelbart vanskelig å se for seg. Det vil være svært komplisert å slå fast at et enkelt styremedlem har påført selskapet et eksakt beløp i skade. Hva har det for eksempel kostet at daværende styreleder i 1995 ikke fulgte opp tips om korrupsjon?

I tillegg er det de samme eierne i selskapene i dag som før. Ingen på Romerike har noe å tjene på rettssak mot sine egne.

Derimot bør alle kommuner som eier selskaper, bruke granskningen på Nedre Romerike til å gå igjennom sine egne regler for styreverv. I rapporten som ble lagt fram sist uke, er det 90 nyttige sider om styrenes rolle. De bør kopieres opp og deles ut som sakspapirer land og strand rundt. Så kan de som mener noe lignende aldri kunne skjedd i egen kommune, rekke opp hånda.

Ordførerne vil gjerne sitte i styrene fordi de er engasjerte, og liker å være involvert i det som skjer. Et godt argument for fortsatt å ha dem i styrene. Problemet blir at ordføreren har så mange roller, at det etter hvert blir vanskelig å vite hvem han egentlig er. Dessuten er det vanskelig for kritiske fritidspolitikere å opponere mot en ordfører som sitter i styret. Kritiske spørsmål vil raskt oppfattes som ren mistillit til ordførerens innsats i styret.

Kommunale selskaper trenger styremedlemmer som tar samfunnshensyn. Alle foretak og aksjeselskaper kan ikke alene drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper. Da vil du få meningsløse situasjoner, der for eksempel et kommunalt boligselskap kaster ut beboere som ikke klarer husleia, og som dermed må få et dyrt, privat hospits som kommunen betaler. Vi trenger altså politikere eller politisk engasjerte mennesker som styremedlemmer i kommunale foretak. Men ikke bare slike folk. De som sitter i styret, kan uansett ikke være de samme menneskene som utgjør generalforsamlingen i selskapet.

Sjiraff, gnu og gepard til tross, skandalen på Nedre Romerike er ikke unik. I prinsippet kunne dette ha skjedd hvor som helst. Har daglig leder også økonomiansvar, er det viktig at styrene påser at det er en form for kontroll med pengestrømmen.

Eierne kan også sikre kontroll - ved å gi kommunerevisjonen gode nok betingelser. I stedet for å tenke at alt sikkert er bra i selskapene, hvorfor ikke snu på problemstillingen og si: Nå skal vi bli bedre. Hvor er vi ikke gode nok? Ingen er perfekte, og det er ikke farlig å innrømme det heller. Det farlige er å tro at alt står bra til, bare fordi én person sier det er slik.

Skrevet av: Ole P. Pedersen