Hva skal til for at kommunesatsing imponerer?

Kommunal Rapport nr. 24 viser til at få spurte lar seg imponere av regjeringens kommunesatsing. Hva skal så til for å gjøre oss fornøyde?

Som ordfører konstaterer jeg at foreldre er glade for full barnehagedekning. Tidligere usikkerhet knyttet til trygghet og plass for barna er faset ut. Foreldre velger barnehageplass i større grad enn kontantstøtte.

Vi har åpnet tre nye skoler, totalrenovert andre, og nok et gammelt skolebygg skal erstattes til fordel for nytt. Over 700 millioner kroner investeres i skolebygg.

Som ordfører har jeg opplevd fornøyde skolebarn, foreldre og lærere, ja, endog pressen har gitt oss oppmerksomhet.

For et par år siden åpnet vi et moderne omsorgssenter til 180 millioner. Omsorgsbehovene fortsetter, og nye bygg prosjekteres.

Rus- og psykiatribudsjettene har vokst i tråd med politisk fokus. Vann i kommunens fjerde basseng kommer før jul.

Kulturlivet blomstrer. Kulturskole, kulturelle skolesekker og kulturelle spaserstokker er verdier som skyldes en villet politisk prioritering basert på sentrale føringer.

Det er behov for arbeidskraft i en ekspansiv grenlandsindustri. Kvalifisert arbeidskraft etterspør barnehageplass, kvalitet i skolen, og kulturtilbud. Dette har flertallet i Porsgrunn bystyre tatt konsekvensen av. Tross mange utfordringer har vi nå vedtatt å bygge kulturhus.

Soria Moria-erklæringen er et politisk dokument. Det forundrer meg ikke at våre politiske motstandere vil redusere og endre målsettingene. Vil du har mer marked, flere privatskoler og færre kommunalt ansatte, så er det et ærlig standpunkt, men det er feil kurs i forhold til den norske velferdsmodellen.

Jeg er bekvem med at kommunal økonomi ble styrket til fordel for mer skattelette, og at vi lokalt har valgt å sitte med aksjene i Skagerak Energi. Offentlig eierskap er et stridstema.

Kommunen følges av to fylkesaviser og én lokalavis, dag og natt. Pressestøtten som Frp vil kutte, sørger for debatt og ekstern fokus på kommunal drift og prioriteringer.

Industrien har krevd sitt, noe trygde- og uførestatistikken i vårt industriområde bekrefter.

I internasjonalt perspektiv er samarbeidet mellom partene i arbeidslivet unikt. Det er ingen selvfølge at arbeidstakeres rettigheter er sikret som de er i vårt land. Dette er verdt en politisk kamp.

Er ordføreren i Porsgrunn bare fornøyd? Jeg kunne tenkt meg flere kunstgressbaner, veier og flere hender i omsorg. Fordelingspolitikken har en vei å gå, og lokalt må vi tørre å ta krevende valg. Økonomiske utfordringer og forventninger til tross, velferd leveres - og det kan måles.