Elever som ikke får læreplass, skal følge samme læreplan som lærlinger i bedrift, ha praksis i bedrift og vil møte de samme kravene til sluttkompetansen i fag- eller svenneprøven som lærlingene i faget, skriver Guri Melby.

Elever som ikke får læreplass, skal følge samme læreplan som lærlinger i bedrift, ha praksis i bedrift og vil møte de samme kravene til sluttkompetansen i fag- eller svenneprøven som lærlingene i faget, skriver Guri Melby.

Illustrasjonsfoto: Thomas Brun / NTB
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Hva med dem som ikke får læreplass, Jacobsen?

Hvert år står flere tusen elever uten læreplass. I 2020 gjaldt det 4.400 unge. Vi må ha en politikk som tar innover seg virkeligheten til disse elevene.

I et innlegg i Kommunal Rapport skriver Siv Henriette Jacobsen (Ap) at uten flere tiltak for å sikre læreplasser i bedrift, blir fullføringsreformen en skivebom.

Regjeringens mål er at så mange som overhodet mulig skal få læreplass.

Jeg kan forsikre Jacobsen om at fullføringsreformen ikke er en skivebom, fordi den slett ikke innebærer en svekkelse av regjeringens satsing på yrkesfag eller målet om at elevene skal få læreplass.

Regjeringens mål er at så mange som overhodet mulig skal få læreplass, og lærlingordningen skal være førstevalget for ungdom som ønsker seg et fag- eller svennebrev.

Det vil vi fortsette å jobbe for fremover. Derfor skal vi lage en ny samfunnskontrakt for flere læreplasser med partene i arbeidslivet, og vi skal videreutvikle lærlingklausulen.

Lærlingklausulen stiller krav til bruk av lærlinger i offentlige anbud, og har bidratt til 640 flere læreplasser siden den ble innført i 2017. I tillegg ønsker vi at elevene skal bli bedre forberedt gjennom opplæringen, før de går ut i lære.

Likevel vil det være noen som ikke får læreplass – særlig når det er dårlige tider i bedriftene. Det har vi også sett nå under pandemien. Derfor har vi foreslått en rett til læreplass eller et likeverdig tilbud i fullføringsreformen.

Elever som ikke får læreplass, har i dag rett på Vg3 i skole. Det er vesentlige mangler ved dagens tilbud – både når det gjelder varighet, når tilbudet starter og hvordan tilbudet er organisert. Derfor har regjeringen bevilget 200 millioner kroner for å forbedre tilbudet til de som ikke får læreplass.

Dette er et tilbud som er under utvikling. Organisering, finansiering og innhold skal utformes sammen med partene i arbeidslivet, fylkeskommunene og lærer- og elevorganisasjoner.

Noe vet vi om tilbudet allerede. Elevene skal følge samme læreplan som lærlinger i bedrift, ha praksis i bedrift og de vil møte de samme kravene til sluttkompetansen i fag- eller svenneprøven som lærlingene i faget. Tilbudet skal heller ikke være en del av det ordinære tilbudet som elevene kan søke seg til, siden førstevalget for dem som ønsker seg et fagbrev skal være lærlingordningen.

For regjeringen er det avgjørende at elever som begynner på et yrkesfaglig utdanningsprogram, skal vite at de kan fullføre med en verdsatt kompetanse uten mye venting, usikkerhet og store forsinkelser. Det mener jeg vil gjøre at flere velger yrkesfag, ikke færre.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.