Hva er galt med å velge tradisjonelt?

Til tross for årevis med likestillingspåvirkning består klasseskillet, likestillingen er langt fra der den ifølge likestillingsbevegelsen bør være, og det sukkes over at det kjønnsdelte arbeidsmarkedet kommer til å bestå å år fremover.

Dette er kun et problem for feminister og virkelighetsfjerne likestillingsfanatikere.

Alle forsøk på å bryte ned kjønnsbarrierene i skolen har mislyktes. Ti år etter et treårig statlig prosjekt for å få ungdommer til å velge utradisjonelt, velger de unge akkurat som før. Hvor mange statlige og fylkeskommunale millioner som er skuslet bort på slike prosjekter, er ikke godt å si.

Hva er det som er så galt med at unge mennesker i ungdomsskolen velger det de har lyst på og anlegg for som fremtidig yrkesvei? Videregående utdanning i Norge sliter allerede med et frafall på 30 prosent av årskullene. Rådgiving i ungdomsskolen er viktig, og en mer målrettet satsing på god rådgiving vil forhåpentligvis redusere feilvalg og frafall, som både koster samfunnet mye og er demotiverende og uheldig for den enkelte ungdom i en sårbar fase av livet.

Ungdommers valg av utdanning og karriere påvirkes av mange ting. Aldri har ungdom hatt flere valg enn i dag. Problemet er ikke mangel av tilbud, men snarere å få oversikt over dem. Faktorer som spiller inn er mange. De unges egne preferanser, samfunnets og næringslivets behov for arbeidskraft, foreldrenes ønsker, venners valg. Og så forventer man at usikre unge skal se bort fra alt dette og velge «utradisjonelt» fordi det er politisk korrekt?

Men å tro at gutter i stort antall skulle velge å bli barne- og ungdomsarbeidere og jenter i hopetall skulle velge å starte på produksjons- og industriteknikk fordi det er politisk korrekt, er å tro på julenissen. Vi vil aldri oppnå 50/50 kjønnsfordeling på tradisjonelle yrkesfag. I kampen for i det hele tatt å få flere unge til å prioritere utdannelse, må politisk korrekthet vike for de enkle realiteter; det lystbetonte, trygge og tradisjonelle vinner hver gang.

Unge velger utdannelse etter helt andre preferanser enn det bedrevitende byråkrater og likestillingspolitikere synes de burde, og bryr seg fint lite om politiske festtaler, svulstige programerklæringer og glansede brosjyrer.

Skrevet av: Arne-Rune Gjelsvik