Annonse
Debatt
Helse over hele landet
Forsikringen om at ingen lokalsykehus skal legges ned, og at nærheten til akuttfunksjoner og fødetilbud skal opprettholdes, er avgjørende formuleringer i Soria Moria-erklæringen. Samtidig viser dagens situasjon at det er et stort behov for å avklare hvilke funksjoner lokalsykehusene skal ivareta.
Helse Nord la ned akuttkirurgien ved Helgelandssykehuset i Mosjøen fra 1. november i fjor. I løpet av vintermånedene ble ambulansehelikopteret stående på bakken ved ni av 13 utrykninger fordi værforholdene ikke var gode nok til å lette. I løpet av få måneder førte mangelen på akuttberedskap til to tragiske dødsfall. Sykehuset i Mosjøen har ikke lenger muligheten til å gjennomføre keisersnitt etter klokken fire om ettermiddagen. Denne situasjonen gir en betydelig redusert akuttberedskap og skaper naturlig nok utrygghet i befolkningen.
Samtidig får mange pasienter med små skader unødvendig lang reisevei. I dag kan man risikere å måtte kjøre opptil 10 mil til et annet lokalsykehus for å undersøke et forstuet håndledd, fordi legene på kveldstid ikke kan utelukke et brudd. Planlagte kirurgiske inngrep kan ikke lengre kan utføres på dagtid, fordi det ikke er kirurg på vakt på kveld og natt. Dette har ført til inntektstap for et sykehus som har tjent godt på å utføre planlagt kirurgi for pasienter fra andre helseforetak. I tillegg har økt bruk av ambulanse og helikopter gitt betydelige utgifter.
Nå er det varslet at fødestuene og fødeavdelingene på Helgeland skal være sommerstengte etter tur for å dekke underskuddet. Mer enn to år etter at Helse Nord gjorde vedtaket om å legge ned akuttberedskapen i Mosjøen, har de ennå ikke begrunnet vedtaket faglig eller økonomisk.
Løsningen på dagens utfordringer ved lokalsykehusene er ikke å bevare absolutt alt slik det er i dag. Det viktig å erkjenne at det er begrenset hvilke funksjoner og spesialiteter lokalsykehusene kan og bør inneha. Det er ikke hensiktsmessig at alle planlagte kneoperasjoner eller behandling av alle krefttilfeller skal kunne skje på alle landets lokalsykehus. Men for å kunne sikre at alle, uavhengig av hvor de bor, har et like godt helsetilbud, må det gjøres en vurdering av hvilke funksjoner lokalsykehusene skal ha og så rette innsatsen inn mot å kvalitetssikre disse funksjonene.
Det finnes i dag ingen klar bestemmelse for hvilken minimumsberedskap et lokalsykehus skal dekke. Helseminister Sylvia Brustad satte i fjor høst ned et utvalg som skulle vurdere hvilke akuttfunksjoner lokalsykehusene bør ivareta. Rapporten som utvalget leverte ministeren i mars, kan fungere som et godt utgangspunkt for en videre diskusjon. Gruppen anbefaler blant annet at det utarbeides nasjonalt fastsatte standarder for hvilke minimumsfunksjoner som skal finnes ved lokalsykehusene.
En tilnærming med minimumsstandarder vil kunne sikre at lokalsykehusene ivaretar den funksjonen de er aller best egnet til å utføre, nemlig å være nærmest pasienten og skadestedet. Ved akutt sykdom og ulykker skal man være trygg på at lokalsykehuset kan ta imot pasienten og kan gi livreddende behandling.
Videre skal lokalsykehusene stabilisere situasjonen og ha god nok faglig kompetanse til å vurdere hvilke tilfeller som kan ferdigbehandles lokalt og hvilke som vil få bedre behandling ved andre eller større helseenheter.
For å sikre at lokalsykehusene er rustet til å utføre disse oppgavene, må alle lokalsykehus, ifølge Legeforeningen, som et minimum ha akuttavdelinger for medisin, kirurgi og anestesi på døgnkontinuerlig basis, samt tilgang på laboratorietjenester og røntgen. Disse basisfunksjonene må vernes om, om nødvendig bygges opp og faglig kvalitetssikres.
For å styrke fagmiljøene bør lokalsykehusene i tillegg til basisfunksjonene i akuttberedskapen bygge opp fagmiljøer knyttet til mer spesialiserte retninger innen helsetjenestene. Ved å sentrere spesialiserte aktiviteter til bestemte sykehus, kan lokalsykehusene gjennom samarbeid dekke flere områder på et høyt faglig nivå, samtidig som det da bygges opp interessante fagmiljøer for leger og sykepleiere over hele landet.
Dagens uavklarte situasjon hindrer både nødvendige omlegginger og gir uforsvarligenedleggelser. Samtidig viser erfaringene at det er mangel på forutsigbarhet og helhetlig planlegging innenfor flere av helseforetakene. Helseministeren må derfor snarest sette i gang et arbeid for å definere minimumsstandarder for akuttberedskapen ved lokalsykehusene og samtidig forsikre seg om at akuttilbudet ikke blir ytterligere svekket, før disse bestemmelsene er på plass.
I lys av de alvorlige hendelsene man opplevde i Mosjøen, har ledelsen i Helse Nord har lovet å gjøre en ny vurdering av akuttberedskapen i god tid før neste vinter. La oss håpe at de i denne ekstrarunden om lokalsykehusets framtid tar sitt eget slagord på alvor; Helse i Nord - der vi bor.
