Annonse
Debatt
Grave - ikke grafse
Er tiden inne til å sette klave på pressen? Ikke unaturlig reises spørsmålet i etterkant av prinsesse Dianas tragiske bortgang. Paparazziene er hengt ut som potensielle mordere. Folkestormen minnes Øystein Sundes gamle smedevise om pressen: Smi mens liket er varmt.
En samlet norsk presse fordømmer paparazzi-journalistikk. Vi har heller ingen tradisjon med fotografer i busker og kjendisjakt av den outrerte sorten.
Hverken Kommunal Rapport eller resten av pressen er stolt av alt som begås innen vår egen profesjon og hilser en debatt om virkemidlene velkommen.
Men samtidig vil vi advare mot å helle barnet ut med badevannet. Å slå ned på uakseptabel framferd må ikke føre til en begrensning av journalistenes udiskutable oppgave: Å gå samfunnets støtter - også på kommuneplan - inn på klingen og avsløre uregelmessigheter. Vi må ikke få det slik at politikerne vil benytte anledningen til å vingeklippe pressen slik at den ikke kan gå dem etter i sømmene, og pressen ikke kan gjøre den jobb den er satt til i vårt demokrati.
Kommunal Rapport har gjennomført undersøkelser blant sine lesere hvor det nettopp understrekes at å «puste politikerne i nakken» er avisens viktigste oppgave. Det vil vi fortsette med. Men vi vil skille klart mellom den grafsende og den gravende journalistikk.
Det igjen setter store krav til redaktøren. Journalistikk er i sitt vesen konfliktsøkende. Derfor vil det alltid være en balansegang i hvor langt man skal gå i å avsløre og «henge ut». Derfor vil også de som gås etter i sømmene fortsatt oppleve pressen som ubehagelig og behandlingen til sine tider som urettferdig.
Pressen har fortsatt en gravende jobb å gjøre. Men vi håper alle at den grafsende journalistikk har fått et skudd for baugen som får varig virkning.
