Debatt
Grå tanker fra grå menn
Det hjelper lite med klimaforlik på Stortinget, når etatene som skal lage morgendagens transportløsninger er ute av stand til å løfte blikket og lage en framtidsrettet transportplan.
Det hender jeg kjører bil på Ring 3 i Oslo, et av Norges travleste veisystemer. Der er kapasiteten sprengt. I hvert fall i fire av døgnets 24 timer. Unngår du morgen- og ettermiddagsrushet, kan du stort sett komme gjennom byen fra Ullevål stadion til Ryen på ti minutter. Det er det samme på E18 og E6 inn og ut av hovedstaden. Veinettet har mer enn god nok kapasitet i 85 prosent av døgnet.
Likevel foreligger det enorme planer om å bygge ut veinettet i og rundt Oslo. Det er fordi ingeniørene har mangeårig tradisjon for å planlegge veisystemene ut fra når etterspørselen er maksimal. De tar ingen hensyn til om utbygging fører til økt forurensning. Målet er å møte etterspørselen uansett.
På jernbanen virker det som om filosofien er den omvendte. Der gjelder det å tilpasse togtilbudet slik at det aldri er i stand til å møte etterspørselen. Derfor blir det alltid kaos hvis en strømledning faller ned, is smelter eller et signalanlegg bryter sammen. Derfor har også jernbanens andel av persontransporten sunket fra over 10 til drøyt 3 prosent i moderne tid. Derfor er det bare entusiastene og rekrutter på perm som orker å ta toget mellom Oslo og Bergen.
Vegdirektoratet, Jernbaneverket og Avinors forslag til ny nasjonal transportplan ble tilfeldigvis lagt fram samme dag som et stort flertall på Stortinget ble enige om å gjøre Norge klimanøytralt om 22 år. To tredeler av innsatsen skal skje her hjemme. Men det blir uten fagetatenes hjelp.
For mens veiingeniører og flyentusiaster planlegger store nye utbygginger, setter Jernbaneverket seg ned på nærmeste sville og sturer. Det kommer ingen vyer om hvordan satsing på jernbanen i de store byområdene kan redusere biltrafikken og få ned klimagassutslippene. Bare klager over manglende penger til vedlikehold.
Svaret på både klimautfordringene og transportproblemene i kommunene rundt Oslo er imidlertid ikke bare vedlikehold. Hvis nasjonen ikke satser på nye jernbaneutbygginger, kan vi kanskje like gjerne legge det ned det vi har.
I et land som Norge er det utenkelig at kollektivtrafikk kan erstatte privatbilen overalt. Men i det sentrale østlandsområdet er det all grunn til å prøve. Da er det å bygge dobbeltspor fra Oslo S og ut til de viktigste pendlerkommunene det åpenbare valget - og samtidig gravlegge kostnadskrevende veiutbygginger som aldri blir store nok til å takle biltrafikken i rushtiden likevel.
Flytoget er det beste beviset på at topp togtilbud lokker folk til seg. Med en massiv utbygging av dobbeltspor i retning Østfold, Vestfold og det indre Østlandet vil hovedstadsregionen kunne bidra med et av de største klimakuttene i årene framover. Så må vi bruke penger på bedre veistandard i andre deler av landet, der det bor langt færre folk og hvor veiene i dag rett og slett er altfor dårlige.
Det blir en utfordring for den rødgrønne regjeringen å bygge ut jernbanen så mye at den blir et realistisk alternativ til noen minutter i bilkø inn mot Oslo S. For det er ikke den veistrekningen nasjonen egentlig trenger å bygge ut. Men det kan bli vanskelig for samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) å dra lasset alene, uten hjelp fra jernbanebyråkratene.