Godt skoleeierskap gjør en forskjell!

Hedmark fylkeskommune ble av KS og Kunnskapsdepartementet hedret med prisen for årets skoleeier 2014. Vi kan dokumentere at stadig flere av våre elever fullfører videregående opplæring, fra 62,6 prosent for 2001-kullet til 68,7 prosent for 2007-kullet.

Hedmark fylkeskommunes resultater oppnås til tross for et utdanningsnivå som er landets laveste hos den voksne befolkning. Resultatene bryter, i positiv forstand, med sammenhengen mellom utdanningsnivå i befolkningen og læringsutbytte fra grunnskolen.

Den økende graden av fullført og bestått videregående skole i Hedmark viser at gjennom langsiktig, systematisk kvalitetsarbeid, er det mulig å snu en negativ trend. Den positive utviklingen er ikke et resultat av et enkeltprosjekt, men at alt som gjøres er satt i system, og at skoleeier har et bevisst forhold til det som gjøres.

I Hedmark fylkeskommune deltar vi ikke i flere prosjekter eller tiltak enn de vi mener bidrar til økt gjennomstrømning i videregående opplæring. Det krever mot fra skoleeiers side å si nei. Det er nesten blitt et mantra at flest mulig, både private og offentlige aktører, skal bidra positivt mot frafall. For skoleeier kan ukritisk deltakelse i for mange prosjekter eller tiltak bli mer krevende og negativt enn et gode.

Samtidig som vi reduserte vår prosjektportefølje, sluttet vi å skryte av alt vi gjorde som var bra. Over mange år listet vi gladelig opp alle mulige tiltak mot frafall som vi jobbet med, men selvskrytet til tross, resultatene uteble – og vi sto på stedet hvil!

Vi begynte i stedet å vise for omverden de store utfordringer Hedmark står overfor. Spesielt SSB-tallene som viser de store ulikhetene internt i fylket, målt etter fullført og bestått videregående skole. Disse ble brutt ned på kommunenivå. Det skapte uro og oppmerksomhet i pressen. Dette fikk tydelig fram at ungdom i Hedmark ikke har like muligheter til å lykkes i videregående skole, ut ifra hvilken kommune de har gått på grunnskole i. Dette ble oppfattet som dramatisk, men var en viktig og riktig bevisstgjøring både administrativt og politisk i hele fylket.

Skoleeierprisen 2014 er en stor anerkjennelse av et langsiktig, systematisk og hardt arbeid. Prisen anerkjenner at systematikk og et bevist skoleeierfokus, helt fra fylkestinget og ned i det enkelte klasserom, er avgjørende for bedre resultater.

Politikerne i Hedmark har gjennom en opplæringspolitisk plattform og årlige tilstandsrapporter satt seg få og klare mål. Samtidig er de fulgt opp.

Fylkestinget har over tid tilegnet seg viktig kunnskap gjennom en årlig skoledag for hele fylkestinget. Skoledagen holdes i forkant av behandlingen av den årlige tilstandsrapporten. Vi legger vekt på skoleforsking, forståelse av begreper og årsakssammenhenger, samt veiledning i relevant styringsinformasjon. Politikerne skal også gjenkjenne mål og resultater fra tilstandsrapporten i årsbudsjett og økonomiplan.

Lærernes avgjørende rolle i den videregående skolen er også anerkjent av fylkestinget i Hedmark. Lærernes status ble tydelig satt på dagsordenen gjennom et stort etterutdanningsprosjekt fylkeskommunen selv startet og utviklet sammen med Høgskolen i Hedmark.

Skoleeierskap kan framstå som komplekst og vanskelig. Det er det ingen grunn til. Gjennom kunnskap og skolering av kommunestyrer og fylkesting, vil skoleeierskapet naturlig finne sin viktigste og avgjørende plass blant de andre politikkområdene.

Skoleeiers årlige tilstandsrapport skal være lettlest, ryddig og med gode analyser. Slik skal tilstandsrapporten være politikernes viktigste styringsverktøy for kvalitetsutvikling. Politikerne trenger ikke en ukritisk, massiv utskrift av ethvert resultat i videregående opplæring. Ukritisk informasjon i tilstandsrapporten er bare forvirrende. Gjennom behandlingen av tilstandsrapporten skal politikerne stille krav om resultater. Skoleeier skal ha ambisjoner, men styringen må utøves med klokskap og innsikt.

Godt skoleeierskap er viktig og fantastisk morsomt! Og det utgjør en stor forskjell, fordi det setter skole og kompetanse inn i en større sammenheng. Det viser at kunnskap er avgjørende for samfunnsutviklingen og videre økonomisk vekst.

Gjennom disse enkle grepene, som innebærer at politikerne er sitt skoleeierskap bevisst, vil Norge raskt få kvalitetsheving og bedre resultater i norsk skole. Det er kommuner og fylkeskommuner som sitter med nøkkelen til en bedre norsk skole – en skole der elevene i større grad enn i dag lykkes i å realisere sitt potensial.