God drift av barnehagene er mer avgjørende enn eierskap

Det er heldigvis slik at foreldrene er godt fornøyd med barnehagene i dette landet. Det skulle da være fullstendig unødvendig å framheve det ene eierskapet til fordel for det andre.

Det er en lite troverdig salgsteknikk å påstå at en tjeneste både kan tilbys billigere, mer rasjonell og med høyere kvalitet for pengene enn det som andre leverandører kan. Da vil en normalt tenke: hvor ligger haken ved dette, og hvor finner jeg det med liten skrift.

Grovt sett kan vi si at private og kommunale barnehager tar ansvar for å dekke ulike deler av det totale behovet i barnehagesektoren. Kommunene har ansvaret for å oppfylle barnets rett til en barnehageplass. Foreldrenes ønsker og det enkelte barns behov har ulik kostnad. Noen barnehagetilbud er mer kostbare enn gjennomsnittet, mens andre er mer kostnadseffektive enn gjennomsnittet. For eksempel er det slik at små barnehager er dyrere å drive enn store, eldre barnehager er mer kostbare å drive enn nye, tilbud for barn med særskilte behov koster nødvendigvis mer, mens familiebarnehager er billigere å drive enn ordinære barnehageplasser. Private barnehagers økonomi avhenger av de kommunale barnehagenes kostnadsnivå.

De offentlige driftstilskuddene for private barnehager er under opptrapping, slik at i løpet av en knapp 5-års periode skal driftsvilkårene utjevnes og være likeverdige. Under like driftsvilkår spiller det ingen rolle for kommunen om barnehagen er kommune- eller privateid. Utdanningsforbundet mener at alle barnehager skal drives under like forutsetninger. De forskjellene man finner i dag (Rapport fra Telemarksforsking om Kostnadsforskjeller i barnehagesektoren) er knyttet til ulik ressursbruk i forhold til lønn, pensjon, og bemanning. Det må sterkere statlig styring til for å fjerne disse forskjellene. Alle barnehager burde være lovpålagt de samme bemanningsnormer og likeverdige lønns- og arbeidsvilkår. Slik er det ikke i dag. Når forutsetningene er like, vil kostnadsnivået også bli likere, og da er det god eller mindre god drift som blir avgjørende, og ikke eierskapet.

Det er altså både relevante og irrelevante grunner for at kommunale barnehager kan være dyrere å drive enn private barnehager. De irrelevante grunnene bør fjernes ved innstramminger i lov og regelverk. Det bør ikke være anledning til avvik i bemanning og lønns- og arbeidsvilkår mellom private og kommunale barnehager. De relevante grunnene bør private og kommunale barnehager enten dele på å få fjernet, eller faktisk bare godta som de er.

Det er en særlig oppgave for kommunene som barnehagemyndighet å bidra til en samlet og helhetlig barnehagesektor i den enkelte kommune. En sektor som bruker det meste av sin tid og sin kompetanse til å konkurrere om hvem som er best og billigst, bidrar ikke til samling og gjensidig tillit. Vi trenger et klima for kvalitetsutvikling til beste for barna, et klima for å dele og utveksle beste yrkespraksis mellom private og kommunale barnehager, og det må skje i et klima uten oppkonstruerte kvalitetsforskjeller. Det er ikke nok at foreldre er fornøyd med ulike sider ved virksomheten, dersom vi som profesjonsutøverne både i private og offentlige barnehager mener at kvaliteten på innholdet for barna ikke er bra nok.

Private og offentlige barnehager har sammen som oppgave å gi et likeverdig barnehagetilbud og oppfylle retten til plass for alle slik Stortinget har vedtatt. Det innebærer faktisk et felles ansvar for å levere et offentlig tjenestetilbud. Det gjøres bedre gjennom samarbeid enn gjennom konkurranse om hvemsom er best. Alle ansatte i norske barnehager gjør en fremragende jobb, helt uavhengig av hvem som eier og driver barnehagen. Det er profesjonelle yrkesutøvere som her blir satt opp mot hverandre på en særdeles uheldig måte.

Skrevet av: Mimi Bjerkestrand, leder av Utdanningsforbundet