God barndom bedre fremtid for alle

I den samme stua har mamma keramikkutsalget sitt, mens verkstedet har inngang ved sandkassa mi. På fjellsiden over, har mamma malt bisonoksen som fant sølvet i Kongsberg i 1623.

Folk kommer og går, og mange kjøper kunsten hennes. Pappa har fast jobb på Kongsberg Våpenfabrikk og rusler til mørkerommet sitt hver morgen. Eller for å gjemme seg under en svart duk, knipse bilder via en lang snor i venstre hånd, med blitslampen høyt hevet i høyre hånd. Huset vårt er lite, sjarmerende og føles veldig trygt for ei lita jente. Omgivelser som ga god ballast for mitt voksne liv.

Politikere sier det er viktig å prioritere barn og unges psykiske helse og oppvekstvilkår. Det er politisk korrekt å snakke om forebygging og hjelp så tidlig som mulig. Slik unngår vi triste skjebner for barn og unge, samtidig som vi forebygger et stort helse- og samfunnsproblem når barna blir større. Da burde det være lett å få ressurser til å gjøre noe med det.

Men det er tydeligvis lettere å se hull i asfalten enn hull i barnesjela. For det som skjer i praksis, er at flere kommuner kutter i det psykiske helsetilbudet. Det er kamp om de kommunale kronene, og kamp om fordelingen av helseforetakenes budsjett. Midt i kampen finner vi barn med psykiske problemer. De har ikke den sterkeste stemmen i budsjettdebattene, selv om de sitter på de sterkeste historiene.

Barn velger verken sine foreldre eller sin barndom. Det er de voksne og samfunnet rundt som skal bidra til at det oppleves godt å være barn. Man trenger ikke være utdannet helsepersonell, men en klok voksen som bryr seg. Foreldre, barnehage, skole og barns omgangskrets må bidra til at alle barn føler seg betydningsfulle. Ingen er gode på alt, men alle barn må vite at de er gode på noe. Alle barn fortjener trygghet.

Kompetanse hos voksne som har ansvar for barn i barnehage og skole, er viktig. Det er også viktig at helsesøstertjenesten i kommunene blir styrket. Vi trenger kompetente fagpersoner i tillegg til foresatte som kan oppdage psykiske problemer hos barn, selv om barna ikke snakker om det selv.

Studier fra Folkehelseinstituttet slår fast at de nære omgivelser har stor betydning for barns psykiske helse. Derfor er det så viktig å satse på forebygging og informasjon hos småbarnsfamilier. Det beste er jo at barn og unge slipper å oppleve psykiske problemer.

Noen barn er utsatt for risiko for å få psykiske problemer på grunn av omgivelsene de vokser opp i, på grunn av overgrep, omsorgssvikt eller mobbing. Disse burde det være lette å se og fange opp. Det er vanskeligere å se de barna som uttrykker sin angst ved å oppføre seg stille og tilbaketrukne.

Studien «Barn i Bergen» konkluderer med at seks av ti barn som sliter med angst, ikke får behandling. Dette gjør at disse barna ikke får den livskvaliteten de fortjener. Dessuten viser undersøkelsen at angst hos barn kan være én av årsakene til uføretrygd i voksen alder.

Rask behandling er viktig for dem som rammes av psykiske problemer. For barn og unge er det spesielt viktig, fordi det kan hindre problemer i voksen alder. Tilbudet i kommunene må bli bedre og lettere tilgjengelig. Det må være en lavere terskel for å få hjelp, og hjelpen må være der når du trenger den.

Regjeringen skal lytte til en rekke av landets rikeste, unge arvinger for å finne fram til verdiskapningen som Norge skal leve av i fremtiden. Ja – fremtiden er verdiskaping, men fremtiden er også barna. Klarer vi å gi flestmulig barn trygghet, selvtillit og en robust psykisk helse, gir vi både barna en god barndom og bidrar til at fremtiden blir bedre for oss alle. For den ballasten vi har med oss fra vi er små, er med på å forme hvordan vi blir som voksne. Den beste resepten på en god fremtid, er å bidra til at de som i dag er barn, har det godt.

Vi trenger ikke flere utredninger eller politisk spill, vi trenger handling, kompetanse og ressurser til satsing på barn. Det er avgjørende for å få det samfunnet vi alle ønsker oss. Det er avgjørende for barna som trenger hjelp. Men barn har ikke stemmerett, så det spørs hvor høyt politikere klarer å prioritere en gruppe som ikke kan stemme på dem. Selv om barna er fremtiden.