Gjør valget hemmelig!

Vi liker å tro at vi er gode på demokrati og valg i Norge. Beskyldninger om valgjuks, problemer med bretting av stemmesedler og kluss i opptellingen etter lokalvalget i høst, har vist at vi dessverre ikke er så gode på valg som vi kanskje trodde.

Vi sender valgobservatører til andre land. Kanskje burde vi invitere flere til oss? Noen ganger kan det være vanskelig å se skogen for bare trær.

Nylig inviterte kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa til seminar for å ta opp noen av disse temaene. Forskning viser at folk generelt har stor tillit til systemet vårt, og det er derfor ingen grunn til krisemaksimering. Dette er likevel ingen unnskyldning til ikke å ta problemene på alvor.

Siri Skåre, leder for NORDEM-programmet ved Norsk senter for menneskerettigheter, har vært valgobservatør i mange land. Hun hevder at i henhold til internasjonale regler har vi per i dag ikke hemmelig valg i Norge. Det skyldes at vi har en stemmeseddel for hvert parti, men ingen konvolutt å legge dem i. Hun vil ikke nødvendigvis ha konvolutten tilbake, men mener det i dag er altfor enkelt å se hva andre stemmer.

Det er lett å skylde på «dumme» velgere som ikke skjønner hvilken vei de skal brette stemmeseddelen. Dem finnes det sikkert mange av. Men problemet er den muligheten velgerne har til å vise sin stemme til andre. Det kan faktisk hende, også i Norge, at noen bretter stemmeseddelen feil med vilje. Som professor Frank Aarebrot ved Universitetet i Bergen ganske riktig påpekte: Nettopp denne muligheten kan være nok til at rykter om valgjuks spres. Slike rykter kan være grobunn for en svekkelse av vårt demokratiske system.

Ifølge Aarebrot var forsøket på valgjuks i Drammen en direkte konsekvens av denne muligheten. Denne åpenbare muligheten til juks må derfor fjernes.

Muligheten for juks finnes også i form av såkalt familiestemming. Personer som for eksempel ikke kan lese norsk eller av andre grunner trenger hjelp, kan få ta med seg en annen person inn i stemmeavlukket for å få assistanse til å avgi stemme. Dette kan være et problem, fordi det kan dreie seg om familiemedlemmer eller andre man kjenner. Det gir mulighet for å påvirke stemmegivningen.

Skal det at man ikke kan lese norsk være grunn nok til å kreve hjelp i stemmelokalet? Bør hjelperne være nøytrale valgfunksjonærer?

Her trengs en innskjerping av kravene. Enkle grep kan gjøre disse problemene lettere å løse. I land med et stort antall analfabeter kan stemmesedlene enkelt skilles fra hverandre ved hjelp av fargekoder og partienes symboler. Dette kan også gjøres i Norge, lød et av de kreative forslagene på seminaret. Her håper jeg Meltveit Kleppa og de andre fra departementet noterte flittig.

Det er positivt at kommunalministeren tar disse problemstillingene på alvor. Så gjenstår det å se hva løsningene blir. Det viktigste er at vi er oppmerksomme på at slike problemer også eksisterer i Norge - og at vi forsøker å gjøre noe med det.

Jeg ønsker internasjonale valgobservatører hjertelig velkomne til neste valg!

Skrevet av: Eli Kristine Korsmo