Går glipp av flere hundre kraftmillioner

Mens forbrukerne frykter skyhøye strømregninger til vinteren, er det noen som kan juble. Det er kommuner som beholdt sine eierandeler i kraftverk og ikke lot seg lokke av løst funderte meklerpåstander om lave overskudd og elendig lønnsomhet i kraftproduksjon.

Skien kommune tok nylig ut 680 millioner kroner i aksjeutbytte, Porsgrunn 650 millioner og Bamble 130 millioner fra eierandelene i Skagerak Energi.

Til neste år kan de gjøre det samme, hvis Skagerak Energi AS går like bra, og årene deretter. Det er ikke bare denne vinteren vi vil få høye kraftpriser. Sommerprisene på elektrisk kraft i år har aldri vært så høye som i sommer. Med ny kabel til Nederland neste år og felles nordisk kraftmarkedet med flere og flere tilknytningspunkter til europeiske kraftmarkeder, er det ingen ting som tyder på at kraftprisene vil gå ned igjen. De vil derimot gi europeiske strømpriser i Norge. EUs regime i kraftsektoren vil skjenke norske forbrukere høye strømpriser - og nye framtidige rekordoverskudd i norsk vannkraftproduksjon.

Aps gruppeleder Terje Fuglevik i Nøtterøy har sett på innlegget sitt fra debatten for seks år siden på salg av kommunens aksjer i Vestfold Kraft. Der undret han seg over at saksutredningen i en så særdeles viktig sak bare var på halvannen A4-side: Men han kunne gjerne ha tenkt seg så korte saksframlegg til mindre vesentlige saker, forteller han til lokalavisa Øyene.

Det var også andre spørsmål han gjerne ville hatt bedre tid til å få svar på:

- Vil kursene for aksjene i kraftselskapene stige? Er vi garantert kraft når vi selger? Og hvorfor har telemarkingene en annen strategi?

Fuglevik tok også for seg argumentet om at alle råd tilsa salg:

- Men da ville det ikke vært noen kjøpere, hevdet han fra kommunestyrets talerstol.

- Det må være en god grunn til at de kjøper, ikke bare at de er dumme og vi er veldig lure, konkluderte han, og syntes det var underlig å gjennomføre en så viktig handel med færre økonomiske vurderinger enn de fleste av oss gjør når vi selger en bruktbil.

Også Vestfold-kommuner som Nøtterøy og Tjøme ville eid verdifulle kraftaksjer med solide årlige utbyttebetalinger, dersom de ikke hadde solgt dem.

I etterpåklokskapens klare lys kan kritikerne fastslå at det kunne blitt både skoler, sykehjem, barnehager og annet godt og nyttig for utbyttet av kraftaksjene år etter år, uten å tære på kapitalen.

Er det eiendomsretten til drikkevannet vårt det vil stå om neste gang, spør lokalavisa.

Dersom EU og ESA, EUs tilsynsorgan for EØS-avtalen, får det som det vil, vil hjemfallsretten bli opphevet. Den har i snart hundre år sikret oss norsk offentlig eierskap til vannkraften, slik at verdiskapningen fra våre vannkraftverk har tilfalt folket. For tida bruker Europas største privateide energikonsern, tyske E. On Energie, EU og EU-kommisjonen for alt den er verdt for å overkjøre spanske myndigheter og tvinge igjennom et salg av spanske Endesa til den tyske giganten, som fra før kontrollerer olje-, gass- og strømselskaper i først og fremst Tyskland, Polen. Østerrike, Storbritannia og Spania etter massive oppkjøpsrunder de siste årene.

Den rød-grønne regjeringen har valgt å stå fast på hjemfallsretten og den lovgivningen som vi har hatt de siste hundre årene - og som har vært gjeldende rett i 80 år før vi ble medlem av EØS og en del av EUs indre marked fra 1. januar 1994. For å tvinge oss til å la amerikanske pensjonsfond og giganter som tyske E.On få sine sugerør i nordmenns strømregninger, har ESA stevnet Norge.

Dersom ESA skulle vinne fram med stevningen sin, vil vi få nye runder i fylkesting og kommunestyrer, hvor alle råd fra god gasjerte meklerselskap og rådgivere med avtale om provisjoner fra den forestående handelen sier selg, selg, selg.

Men ettgode er det i alle fall med sommerens rekordhøye kraftpriser og langtidsvarslene for nye rekordpriser til vinteren: Det er få som lenger tror på at energiverk og vannkraftverk er ulønnsomme investeringer, slik det ble messet uten motforestillinger for bare et par år siden.