Annonse
Debatt
Gapet mellom stat og virkelighet
Mitt forslag er at kommunenes fagdepartement, kommunal- og regionaldepartementet, snart foretar en total gjennomgang av statens forventninger sammenholdt med kommunenes ressurser.
Mens kommunene utfører hoveddelen av den offentlige tjenesteproduksjonen er statens rolle i stor grad å stille forventninger til den kommunale tjenesteproduksjonen. Staten er mangehodet, og kan f.eks. være representert ved en rekke ministre, departementer, direktorater, tilsyn, fylkesmenn etc. Problemet er at statens forventninger, som bl.a. kalles tilsyn, lovpålagte oppgaver og rapporteringskrav, samlet utgjør en stor forventning til og arbeidsbelastning for kommunene. Alle forventningene lar seg vanskelig møte på en tilfredsstillende måte. En av grunnene til det er at forventningene ikke er koordinerte. Staten kan fra utsiden se ut som et tusenbein hvor alle beina går i ulik retning. Dette kommer blant annet til uttrykk når hver enkelt fagmyndighet som er i kontakt med kommunene, arbeider ut fra sine primæroppgaver og ikke ser kommunens rolle i helhetsperspektiv. Dette kan medføre at det er den enkelte statlige fagmyndighet som setter agendaen for viktig ressursbruk i kommunen, siden et tilsynsbesøk ofte krever omfattende forberedelser og etterarbeid. Når de ulike fagmyndigheter viser til kommunens frie midler, overses ofte at også andre fagmyndigheter mener kommunene skal bruke de samme frie midlene innenfor sine respektive fagområder. Det er en utfordring å skulle bruke de samme pengene flere ganger.
«NOU 2004:17 - Statlig tilsyn med kommunesektoren» gir en oversikt på 137 sider (!) over statens tilsyn med kommunene. Det er lett å få det inntrykket at tilsynet kun har som formål å påpeke avvik og mangler, men ikke stimulere de mange ansatte i kommunene til god innsats - de mange som hver dag gjør en svært god jobb innenfor kommunens knappe ressurser for å løse alle lovpålagte oppgaver. Bare på HMS-området finnes 60 lover, 100 forskrifter og 23 tilsynsmyndigheter!
At tilsynene ser ut til å leve noe i sin egen verden kan illustreres med Datatilsynet som eksempel, som nylig i sitt brev til Hof kommune sier de kommer til en gitt dato og med en forventning om at flere personer i ulike roller skal være tilgjengelig en hel dag. Brevet avsluttes med: «Det gjøres oppmerksom på at Datatilsynet i liten grad har mulighet til å endre dette tidspunktet». Datatilsynet hadde ikke tatt kontakt på forhånd, og de hadde derfor ikke kjennskap til ferieavvikling, sykefravær, politiske møter og tjenestereiser. En slik formulering oppfattes lett som arrogant av den som mottar et slikt brev.
Om utviklingen fortsetter blir det mer statlig styring lokalt, og kommunene blir en form for lokalt statsapparat. Stadig flere oppgaver lovreguleres. Riktignok har også ressursene økt, men oppgavemengde, kostnader og forventninger har økt i enda større omfang.
Mitt forslag er at kommunenes fagdepartement, kommunal- og regionaldepartementet, snart foretar en total gjennomgang av statens forventninger sammenholdt med kommunenes ressurser. Det gapet man vil finne ved en slik gjennomgang må enten dekkes i form av økte ressurser eller tettes ved en reduksjon av statlige forventninger og krav. Departementet bør også ha en koordineringsfunksjon mot kommunene i langt større grad enn i dag slik at departementet kontinuerlig kan følge utviklingen av ressurser og statlige forventninger.
Dersom utviklingen fortsetter som i dag vil det kunne ha følgende konsekvenser:
1. Alle ukoordinerte forventninger som stilles medfører at kommunenes ressursbruk til tilsyn, rapporteringer etc. i stadig større grad skjer på bekostning av kommunens primærtjenester. Årsverk blir bundet opp i administrasjon på bekostning av produksjon. Kvaliteten på kommunens primærtjenester forringes.
2. Kommunens innbyggere vil også øke sine forventninger i tråd med statens arbeid med å lovpålegge oppgaver, og innbyggerne vil oppleve et gap mellom forventninger og kommunens tjenestekvalitet. Da flere oppgaver er lovpålagte vil det kunne føre til at kommuner vil kunne dømmestil å utføre tjenester det ikke er ressurser til å utføre. En økning i antall rettssaker mot kommunene vil komme.
3. Det vil bli vanskeligere for mange kommuner å rekruttere politikere. Rommet for det lokale politiske handlingsrom innsnevres, og politikernes rolle utvikler seg til administrative funksjoner i stedet for politiske verv. Det vil bli mindre interessant å være lokalpolitiker.
4. Stadig flere kommuner opplever budsjettunderskudd. Etter min oppfatning har økte krav til kommunene vært en medvirkende årsak til de mange kommunale budsjettunderskudd i 2008.
