Fylkeskommunen er død, leve fylkeskommunen!

Alle partier var i forkant av valget i 2005 enige om at dagens fylkeskommuner ikke hadde tilstrekkelige oppgaver eller legitimitet for å kunne forsvare sin eksistensberettigelse. Det var imidlertid uenighet om hva som skulle være svaret på fylkeskommunens sakte død.

Gjennom et iherdig arbeid i partiene og KS, klarte fylkespolitikere å skape et flertall for at svaret var flytte de døde fylkeskommunene opp i en høyere sfære - nemlig regioner. De skulle tilføres omfattende, statlige oppgaver og utvide sin geografiske størrelse.

To sterke krefter skulle drive igjennom en slik reform: Den stadig voksende frustrasjonen over statlig regionalt byråkrati, og alle landsdelers iboende ønske om å kunne måle krefter mot Oslo og nasjonalstaten. Gjennom denne retorikken ble det skapt flertall for et fortsatt tredje folkevalgt forvaltningsnivå i alle partier utenom Høyre og Frp.

KS satte i gang et omfattende utredningsarbeid, der en til slutt nærmest sto igjen med at nasjonalstatens hovedoppgave var politi og forsvar. I Soria Moria-erklæringen ble målsettingen om nye regioner skrevet inn, og begeistringen var stor.

Nå har regjeringen arbeidet med reformen i over ett år. De har tråklet seg gjennom oppgave for oppgave og partienes ulike hjertesaker. Konklusjonen er åpenbar. Alle statsrådene er for å flytte oppgaver til regionene, men bare ikke på sitt eget område.

Så hvorfor skal Sp ta belastningen med å slå fylker sammen, når Ap og SV ikke vil gi dem større oppgaver? Nei, da er det bedre å bevare fylkeskommunen. Så nå får vi en stortingsmelding som inneholder noen få justeringer av oppgavene, litt mer makt til fylkene. De som vil, kan slå seg sammen eller foreta grensejusteringer, men det er ikke nødvendig.

Starten på denne prosessen var at alle hadde kommet fram til at dagens fylkeskommune var død. Svaret fra de rød-grønne partiene er blitt: Leve fylkeskommunen! Dette betyr at Høyres alternativ med to nivåer aldri har vært mer aktuelt enn nå. Vi mener landet klarer seg med kommuner og stat. Vi er et overadministrert land som bruker for mye ressurser på byråkrati, og som ikke klarer å utnytte fordelen av å være et lite land.

Alle var enige om at fylkeskommunens tid var over. Nå har tilhengerne av regionene fått prøvd seg. De har flertall og kan gjøre det de vil - men har ikke fått det til. Da er det på tide å sette i gang arbeidet med det andre alternativet: En slankere og sprekere offentlig sektor, med stat og kommune.