Fullt og helt, ikke stykkevis og delt

Prosentandelen av statsbudsjettet som går til investeringer på disse områder må nå skrives med 0 foran komma.

Statistisk sentralbyrå (SSB) mener at norsk økonomi tåler en betydelig satsing på infrastruktur. Anleggsbransjen både hjemme og ute hjemme vil være rede til å ta jobben, om den er langsiktig og konsekvent.

Statsminister Stoltenberg har nå gitt sin tilslutning til beskrivelsen av tilstanden. Det er positivt. Samtidig lover han en betydelig satsing i Nasjonal Transportplan (NTP), som skal legges fram om få måneder. Det er også meget positivt.

MEN, og det er et betydelig men. NTP i sin nåværende form er bare en tiårig plan over hva man håper å få gjort. Vi er gode på planer i Norge, men vi er også gode på ineffektiv framdrift. Prosessene er ofte uendelige. Vi kunne sikkert spare mye på oljeforbruket bare ved å fyre med våre planer.

Det er en økende erkjennelse at dagens statsbudsjettfinansiering med sitt ettårige perspektiv, kontantprinsipp og mangel på skille mellom investering og drift, ikke er egnet til å ivareta investeringer i infrastruktur. Vi står overfor en åpenbar systemfeil.

En betydelig økning av rammene i NTP er nødvendig, men samtidig et utilstrekkelig svar på de oppgaver landet nå må gjennomføre for å rette opp forfall og utbyggingsbehov. Uten systemendringer er vi ikke kommet særlig langt.

I en rapport til Østlandssamarbeidet (åtte fylker på Østlandet) er det identifisert i alt sju tiltak som alternativ til dagens system. De kan gjennomføres hver for seg og de kan kombineres. Disse er:

• Flerårige budsjettvedtak, som betyr at det treffes forpliktende vedtak for flere budsjettår framover. Dette kan bidra til at store prosjekter gjennomføres fullt og helt og ikke stykkevis og delt. Statsministeren har antydet en slik løsning. Flerårig budsjettering ble foreslått for fem år siden av et offentlig utvalg (Andreassen-utvalget).
• Infrastrukturfond, som betyr at deler av oljeinntektene settes av til et fond hvor avkastningen brukes til investeringer i norske vei- og jernbaneanlegg, eventuelt lånes ut til slike investeringer. Foreslått av LO, NHO og flere partier på Stortinget.
• Lånefinansiering, som betyr at staten gjør det som er vanlig for oss alle og i alt næringsliv. Store investeringer betales bare delvis med cash, resten lånes og betales over tid fordi nytte og avkastning varer langt inn i framtida. Brukes av statlige selskaper og blant annet i Sverige.
• Fristilling av Jernbaneverket og Statens vegvesen, som betyr at de blir statlige aksjeselskaper eller statsforetak. Gir handlefrihet til å gjennomføre Stortingets og fylkenes prioriteringer. Betyr at de blant annet kan gjøre låneopptak og planlegge framdrift uavhengig at de årlige statsbudsjettene.
• Offentlig-privat samarbeid (OPS), som betyr at private overtar ansvar for å bygge og vedlikeholde bestemte vei eller jernbanetrekninger. Benyttet på noen veistrekninger, for eksempel på Sørlandet. Staten nedbetaler kostnaden over 25 år og overtar deretter.
• Offentlige utbyggingsselskaper, som kan benyttes for avgrensede og særlig store prosjekt, for eksempel nye jernbanelinjer. I tillegg til staten kan fylke og kommuner være medeiere. Selskapene finansierer utbyggingen via lån som tilbakebetales over lang tid, for eksempel 40 år. I Sverige bygges den nye Botniabanen på denne måten.
• Innføring av periodiseringsprinsipp, som innebærer at investeringer blir avskrevet over levetiden. Kan også synliggjøre forringelsen av veikapitalen. Vanlig i andre nordiske land.

Så langt har finansministeren stilt seg negativ til nye løsninger. I politiske kretser er det en populær sport å skylde på Finansdepartementet. Jeg har imidlertid stor respekt for at departementet vil ha kontroll på landets økonomi. Men det jeg savner er de andre k-ene: Kreativitet og vilje til konstruktive løsninger.

Kjære Kristin Halvorsen,grip sjansen! Din navnesøster endte sine dager i klosteret. Det er det ingen grunn til at du skal gjøre.

Ifølge SSB går vi nå inn i et tiår preget av statsfinansiell handlefrihet. Bildet vil snu omkring 2020. Da vil eldrebølgen gjøre at offentlige utgifter øker kraftig.

Det vil derfor være klok samfunnspolitikk å gjøre denne satsingen nå. En radikal forbedring av infrastrukturen vil gjøre oss bedre i stand til å bære velferd og verdiskaping i framtida.

De tiltak som er beskrevet, er selvsagt ikke noe hokuspokus. Regningen skal betales. Men vi trenger nå noen sjumilsstøvler for å skaffe landet en infrastruktur vi slipper å skamme oss over.

Skrevet av: Matz Sandman