Framtidens lønnsoppgjør

KS har lenge vært landets største arbeidsgiver, hvis man ser på antall ansatte i sektoren. Nå blir KS enda større, når 100.000 lærere og 5.800 skoleledere fra 2004 skal være med på å forhandle om potten i kommunesektoren. På det tidspunktet vil også Norsk Kommuneforbund og Norsk Helse- og Sosialforbund ha slått seg sammen. Til sammen utgjør det nye helseforbundet og lærerne et solid lodd på den såkalte kjøttvekta. Og lærerne står så langt fra KS som mulig, når det gjelder synet på hva slags lønnspolitikk som skal føres i kommunene.

Lærerne ville helst fortsatt å forhandle med staten. Slik blir det ikke. De er den gruppen som sterkest har motsatt seg lokale forhandlinger. I kommunene har førskolelærerne vært imot lokale forhandlinger siden de ble innført i 1990, til tross for at deres medlemmer faktisk har fått god uttelling.

Lærerne har heller ikke vært glade for de lokale forhandlingene som kommunene har ført med dem de siste par årene. De kaller det for “trynetillegg”. I kommuner der man forsøkte å gi individuelle tillegg, førte det ofte til brudd.

Utdanningsforbundet ønsker seg den samme lønna, uansett hvor i landet man jobber. En avdelingsleder i barnehage i en kommune der førskolelærere er mangelvare eller en klassestyrer i en femte klasse med spesielt vanskelig elever skal ikke få mer lønn enn sine kolleger med samme utdanning. I Tønsberg sa sågar flere rektorer nei til lønnsøkning for et par år siden. Begrunnelsen var at de nektet å gå inn på individuelle vurderinger av hvordan jobben deres ble utført. Det er et paradoks, men lærerne, som vurderer våre barn og gir dem karakterer daglig, ønsker ikke selv å bli vurdert på individuelle kriterier.

I Norsk Kommuneforbund ser man på lønnsoppgjøret i kommunesektoren som fordelingspolitikk. Lønnsoppgjøret har vært, og skal være, et verktøy for utjevning og likestilling. NKF har derfor vært sterkt imot den utviklingen vi har sett i kommunesektoren de siste 10-12 årene. Dette har vært en utvikling mot større lønnspott til lokale forhandlinger og mer ansvar til kommunale ledere og tillitsvalgte lokalt. KS har gått i spissen for denne utviklingen, men også arbeidstakerorganisasjoner som Akademikerne og ingeniørene i NITO.

Seks av ti kommuneansatte ønsker lønn i forhold til prestasjon og innsats. Det viste en gallupundersøkelse KS utførte for et par år siden. De som ble spurt var kanskje lei av lik lønn for ulikt utført arbeid?

Det foreløpig siste slaget om hvordan lønna skal tildeles, sto ved oppgjøret i 2002. Der ble enkelte grupper tatt ut av de sentrale forhandlingene. Disse skulle utelukkende forhandle lokalt og hadde ingen streikerett. Erfaringene fra kommuner og fylkeskommuner er at dette har gått svært greit. 175 brudd i 6.000 forhandlinger må anses for å være lite. Men først neste vår får vi se om lokale forhandlinger, individuelle vurderinger basert på lokale kriterier og resultatlønn vil bli framtiden for alle grupper i kommunesektoren. Lærerne vil gjøre så godt de kan for å trekke i motsatt retning.

Skrevet av: Siri Baastad