Debatt
Framskritt og mangler i ny arbeidsgiverstrategi
KS fortjener honnør for sin nye arbeidsgiverstrategi (AGS 2020). Men noen viktige sammenhenger overses eller undervurderes, først og fremst i forhold til kommunens rolle som samfunnsutvikler. Det trengs en mer grunnleggende debatt.
På mange måter er den nye plattformen mer helhetlig enn tidligere, med nye perspektiver som mangfold, inkludering, etikk og samfunnsansvar.
Plattformen gir en atskillig mer nyansert og kritisk analyse av hva lønn betyr som motivasjonsfaktor, sammenlignet med New Public Management-ideologien (NPM), som i betydelig grad preget strategiendringen i KS rundt 2002.
Den nye analysen bør prege KS´ debattopplegg overfor kommunene til hovedtariffoppgjøret i 2008: Spørsmål for eksempel om graden og innretningen av lokal lønnsdannelse etc. trenger å komme i et nytt og mer nyansert lys enn det som har vært trenden.
Dernest: Det er behov for å analysere nærmere enn det plattformen gjør, hvilken betydning arbeidsgiverstrategien har for samfunnsutviklingen i vid forstand - for å ha et mer avklart og helhetlig grunnlag for veivalg i arbeidsgiverpolitikken.
Det er viktig både å være konkurransedyktig i arbeidsmarkedet og å tilpasse seg tjenestemottakernes behov. Hva kommunen som arbeidsgiver anerkjenner som ønsket atferd, hvilke virkemidler som brukes til å gi slik anerkjennelse og hvordan disse virkemidlene brukes, er på den annen side med på å styre hvilke verdier og holdninger som brer seg i samfunnet og hva som får vekt i konkurransen om arbeidskraften. Våre behov, sosial atferd og etterspørsel er påvirkelig. Kommunen og KS med sin samfunnsrolle og størrelse har større påvirkningsmulighet og større ansvar enn arbeidsgivere og arbeidsgiverorganisasjoner flest.
For å ivareta samfunnsutviklings- og styringsperspektivet, spørs det til syvende og sist hvilket samfunn et demokratisk styringssystem ønsker å skape. Den politiske tilstedeværelse og bevissthet er like nødvendig når hovedlinjene i arbeidsgiverpolitikken trekkes opp som ellers. Et spørsmål kan være om ikke kommuneloven av 1992 bidro til å forsterke en viss politisk fremmedgjøring av arbeidsgiverpolitikken, selv om det ikke direkte var meningen (NOU 1990:13 s. 137).
AGS 2020 er et godt steg på veien for videre debatt og utvikling av arbeidsgiverpolitikken.