Fra ideologibasert til verdibasert styring - også i kommunene?

Størst forskjell virker det å være på det som gjelder grunnleggende organisasjonssyn. Mange norske kommuner synes å henge igjen i et ideologibasert og konfliktorientert syn på seg selv og sin «misjon». En skal, satt på spissen, enten ivareta brukerne, ansatte, eierne (innbyggerne/velgerne eller den lokale skattebetaler) eller storsamfunnet (inklusive det ytre miljø).

I den mest spennende og framtidsrettede delen av nærings- og organisasjonslivet (inklusive noen kommuner) har en for lengst erkjent at en ikke kan velge å prioritere enkelte interessenter og perspektiv på bekostning av andre. Det er ikke bærekraftig på sikt. En forsøker heller å ivareta interessentene på en helhetlig og balansert måte, men likevel med engasjement og klar prioritet i sak.

Vi snakker altså ikke om et tildekkende harmonisyn (der alle motsetninger blir feid under teppet), men om dialog, konsensus, tidvise forhandlinger og sjeldne men erkjente og åpent håndterte konflikter. I slike organisasjoner lykkes man i større grad å utvikle organisasjonen gjennom såkalte «multifunksjonelle» tiltak og ordninger (løsninger). Disse representerer et gode både for kunder/brukere, ansatte og eier (som i kommunene er den jevne skattebetaler), og peker i riktig retning i forhold til samfunnet generelt og det ytre miljø. Det krever bare en annen tankemåte - en tankemåte som i dag synes fjern i mange kommuner.

Dersom min observasjon er riktig, er den jevne kommune i dag i for stor grad en kamparena for ulike ideologier - mer eller mindre understøttet av de lokale, politiske partiene, og med ulike tilnærminger som er gjensidig utelukkende. Eksempelvis vil ethvert effektiviseringstiltak av motstanderne bli likestilt med det å utnytte de ansatte eller frarøve brukerne sine rettigheter, og nødvendige investeringer blir omtalt som sløsing med skattebetalernes midler.

Hvert av disse perspektivene har selvsagt sin sannhetsgehalt, men sammen blir det hele en stor løgn. Kommunen som organisasjon går i sirkel og kommer i konflikt med seg selv.

I organisasjonslivet som på andre livsarenaer (som innen livssyn og religion) er ideologiene ofte ensbetydende med fundamentalisme, stagnasjon og utbytting. Ideologiene står ofte i motsats til demokrati, mangfold og bærekraft.

Etter min mening er verdibasert styring den beste motgift til ideologityranniet. Hver kommune må velge hvilke verdier en vil sette høyest og styre etter disse lokalt. Eksempler på slike fellesverdier kan være bærekraft, likeverd, deltakelse, mangfold, flerbruk m.v. Dette blir da bærebjelkene som en styrer målrettet, konsekvent og langsiktig i forhold til. Og da snakker vi ikke om verdier i betydningen floskler og festtaler, men verdier som følges opp av konkret og forpliktende praksis (organisasjonsatferd i hverdagen). Bærekraft betyr eksempelvis økt grad av resirkulering, vekt på energiøkonomisering, nei til naturinngrep osv.

Når det kommer til kommunal styring og organisering, ser vi mange steder at dagens løsninger er preget av gårsdagens ideologiske kamper. Ørkesløse, ideologiske kamper som på grunn av utmattelse fører til kjønns- og fargeløse kompromisser - er det her den kommunegrå fargen kommer fra?

Steile ideologier holder hverandre i sjakk og gir planprosesser som er for lite involverende og engasjerende og organisering som er endimensjonal og uklar. Med omforente, lokalt baserte verdier i høysetet kan en få ekte liv i lokaldemokratiet, medarbeidere med topp motivasjon, oppnå bedre ressursutnyttelse og skaffe seg reserver på bok. Men da må planprosesser og organisering se annerledes ut, måling og rapportering sentreres omkring forpliktende mål, tiltak og praksis, læring og utvikling skje som en kontinuerlig prosess og anerkjennelse og belønning (også ros og ris) støtte opp om innsats, dyktighet og resultater. Noe må altså gjøres med den grunnleggende trekningen, somigjen styrer valget av tiltak og løsninger.

Verdibasert kommunal styring og organisering vil bety at en erstatter «enten-eller» med «både-og» - det vil si en framvekst av multifunksjonelle løsninger som fremmer både effektivitet og kvalitet, brukertilfredshet og medarbeidertilfredshet, ressursutnyttelse og ivaretakelse osv. Med en litt annen tenkemåte og mer involverende og inkluderende prosesser vil en kunne få på plass løsninger innen ledelse, administrasjon og styring med en helt annen motivasjons- og bærekraft enn i dag.

Det ideologiske tankegodset fremmer ikke demokrati og bærekraft verken globalt eller lokalt og er modent for skraphaugen - også i for norske kommuner.

Skrevet av: Victor Jensen