Annonse
Debatt
Fortsatt unormalt lånemarked for kommunene?
Kommunenes lånemarked har langt fra vært normalt hittil i år. Et uttrykk for det, er at flere kommuner enn vanlig har gått ut med egne, direkte låneopptak i verdipapirmarkedet - til betydelig høyere priser enn før, sammenlignet med normale marginer for kommunale lån.
Hva er bakgrunnen for denne situasjonen? Vil den vedvare, med unødvendig høye lånekostnader til følge?
Den internasjonale kreditturoen er selvsagt et stikkord her. For å få forstå endringene i lånesituasjonen, må vi imidlertid også se nærmere på hjemlige faktorer. Det er de som er direkte årsak til at en del kommuner har vært nødt til å betale mer enn før, målt mot de vanlige referanserentene.
Det er ikke dårligere innlånsbetingelser i Kommunalbanken, relativt sett, som har bevirket disse kommunenes og fylkeskommunenes dyre låneopptak - slik det helt feilaktig er blitt fremstilt i dagspressen av Nordea. Nordea vil selvfølgelig gjerne legge ut obligasjonslån til dagens markedspris for kommunene. Det gir penger i kassen.
Faktum er at det er ingen i Norge - bortsett fra staten selv - som kan låne så billig som Kommunalbanken. Dette fikk vi et godt eksempel på da vi i forrige måned la ut et obligasjonslån på 1 milliard US dollar i det internasjonale kapitalmarkedet.
Hovedårsaken til at vi kan låne så billig, er den samlede sikkerheten som norsk kommunal sektor representerer. Viktig er også den konservative risikoposisjonering som Kommunalbanken har tatt og fortsatt tar i alle engasjementer. Våre innlånskostnader er derfor blitt betydelig mindre påvirket av den internasjonale finansuroen enn de fleste andre aktører i det norske finansmarkedet.
I år har Kommunalbanken likevel dessverre ikke kunnet imøtekomme en rekke forespørsler fra kommuner og fylkeskommuner om refinansiering av lån. Det er én eneste grunn til dette: Etter flere år med stadig økende låneetterspørsel, er bankens egenkapital kommet ned på et for lavt nivå i forhold til utlånsvolumet.
Nye, offentlige kapitaldekningsregler og finansuroen har også bidratt til at det nå er nødvendig med mer egenkapital enn før.
I Revidert Nasjonalbudsjett signaliserer imidlertid regjeringen at denne lånesituasjonen bør endres. For å opprettholde konkurransen i markedet for lån til kommunal sektor - og «på den måten bidra til lavest mulige finansieringskostnader i kommunal sektor» - foreslår regjeringen der at Kommunalbankens egenkapital styrkes med 200 millioner kroner.
Med denne kapitaltilførselen bidrar regjeringen derfor i sterk grad til å normalisere situasjonen på kommunenes og fylkeskommunenes lånemarked. Dermed vil kommunal sektor kunne frigjøre betydelige beløp fremover til andre og mye viktigere formål enn dyre låneinnbetalinger.
De fortsatt store investeringsbehovene i kommunene - med tilhørende lånebehov - bare forsterker betydningen av at det på denne måten opprettholdes reell konkurranse i kommunenes lånemarked.
