Fortsatt delt eierskap til Innovasjon Norge

Flertallet i Stortingets næringskomité (Ap, KrF, Sp og V) avviste i sin innstilling av 8. desember om endringer i lov om Innovasjon Norge – forslaget fra regjeringen om å fjerne fylkeskommunene fra eierskapet til Innovasjon Norge.

Dette er en viktig prinsipiell seier for fylkeskommunene når det gjelder deres rolle som regional utviklingsaktør. Regjeringspartiene taler vakkert om denne regionale utviklingsrollen, men i praksis oppleves det slik at de utnytter nesten hver mulighet de har til å undergrave denne rollen.

At det er et politisk spenningsforhold på dette saksområdet, er åpenbart, da regjeringspartiene i sine partiprogrammer har gått inn for å fjerne det regionale folkevalgte nivå. At de ikke kan gå så hardt til verks når de ikke har flertall for dette i Stortinget, gjorde nok sitt til at de var nokså diffuse i stortingsmeldingen om reformarbeidet som ble lagt fram i vår.

Stortingsflertallet ville derimot være tydelige, og presiserte nå i juni at det regionale folkevalgte nivå skal styrkes, og da spesielt når det gjelder den regionale utviklingsrollen.

I statsbudsjettet for 2016 ble det imidlertid igjen foreslått store kutt i de regionale utviklingsmidlene (svært stort kutt i 2015). Støttepartiene måtte igjen tvinge igjennom en delvis reversering av disse kuttene.

Det skal derfor bli meget spennende å se om regjeringen nå reelt tar inn over seg at det er et flertall i Stortinget som gjentatte ganger har markert at de ønsker å styrke utviklingsrollen til det regionale folkevalgte nivå. Første anledning er stortingsmeldingen om det regionale nivået som regjeringen tydeligvis meget motstrebende måtte finne seg i å love å komme med til våren.

Det er grunnleggende for det videre arbeidet at vi i Norge, som har så store og ulike regionale muligheter, klarer å mobilisere alle gode krefter uansett geografi. For at dette skal lykkes, må det skje ut fra forståelse og respekt for partnernes forutsetninger, det være seg næringslivet eller de ulike delene av offentlig sektor. Det skaper ikke en god lagånd og nødvendig tillit dersom det oppleves som om storebror staten ved regjeringen hele tiden prøver å kaste ut en viktig partner som fylkeskommunene i dette arbeidet.

Selvsagt finnes det gode forretningsmessige argumenter for å statliggjøre Innovasjon Norge. Men dette mobiliseringsarbeidet dreier seg ikke først og fremst om å gjøre hver enkelt sektor mest mulig effektiv, men å skape et godt, helhetlig samspill mellom sektorer og nivåer som gjør det samlete resultatet best mulig.

I dette samspillet har det regionale folkevalgte nivå en sentral rolle både som en pådriver i det regionale mobiliseringsarbeidet, og som bindeledd mellom statens mangfoldige sektorer, kommunenes tilrettelegging og de viktige sektorer for utvikling som det selv har ansvaret for.

Fortsatt delt eierskap til Innovasjon Norge mellom staten og fylkeskommunene er viktig som en formell «bunnplanke» for samarbeidet. Denne avklaringen av eierskapet bør forplikte begge parter, og ikke bare staten, men også fylkeskommunene. De har et stort ansvar for å gjøre sitt ytterste for å bruke dette delte eierskapet som plattform for ny strategisk tenkning om videre utvikling av norsk innovasjonspolitikk.

Det bør være en bred politikk som er formet i et kontinuerlig samspill mellom nasjonal og regional politikk, til glede for begge parter, og enda viktigere: For hele det norske folk. Med de store omstillingsutfordringene vi står foran, er dette tvingende nødvendig!