Forsking gir bedre velferdsteknologi

Jo, kommunene må forbedre bestillingene av forsking på samme måte som de forbedrer andre innkjøpsprosesser.

Denne bestillerkompetansen var tema da vi samlet flere kommuner til en arbeidssmie for å definere en forskingsagenda for velferdsteknologi. Denne type arbeidssmier kan være interessant for flere kommuner.

Har din kommune bestilt velferdsteknologi (VT) med mål om å forbedre kvaliteten på tjenester, og samtidig spare tid og penger? For så å finne ut at resultatet ble det motsatte? Vet din kommune hvilken type VT som er viktigst å investere i nå, og hvilken type VT som ikke er moden nok?

Mange kommuner sitter med innsikt som andre kommuner ikke har. Systematisk forsking og deling av forskingsresultater er viktig for å få de svarene nettopp din kommune er avhengig av for å ta kunnskapsbaserte valg.

Forsking og innovasjon er viktige elementer i Helsedirektoratets program for velferdsteknologi i kommunene.

Programmet, som startet i 2013, byr på unike muligheter for praksisnær forsking på kommunenes reelle behov. Mange kommuner med planer for anskaffelse og drift av VT uttrykker et ønske om mer kunnskap om velferdsteknologiens effekt.

VT er upløyd mark. Det er ikke mangel på nyskapning i markedet. Men effekten av ny teknologi og hvordan den lar seg implementere i den kommunale organisasjonen er derimot ikke dokumentert bra nok. SINTEFs rolle i dette programmet har vært å hjelpe kommunene med å ta beslutninger som bygger på forskingsbasert kunnskap.

Men hva er det vi ikke vet? Hvor finnes det hull i eksisterende kunnskap? Og hvilke av disse hullene er det mest relevant for kommunene å fylle med ny innsikt?

En del av svaret på dette fikk vi på våren 2014 da VT-programmets «Bærumprosjekt» inviterte til arbeidssmie hos KS. Representantene som deltok kom fra kommunene Bjugn, Bærum, Drammen, Larvik, Skien, Stavanger, Stokke, Tjøme, Trondheim og Åfjord.

Hovedresultatet fra arbeidssmia er en prioritert liste med forskingsspørsmål som er basert på bidrag fra deltakere. Deltakerne prioriterte også spørsmålene basert på viktighet. Denne listen og selve prosessen, som beskrives under, kan være nyttig å vite om for andre kommuner. Gjentakelse av denne type arbeidssmier kan være med på å bygge konsensus om en nasjonal agenda for forsking innen VT, som i sin tur vil føre til en mer effektiv strategi for innføring av VT.

Metode og datagrunnlag

Målet med forsking er å skape kunnskap om verden. I noen situasjoner er vi rett og slett nysgjerrige på hvordan verden fungerer. Men i de fleste tilfeller gjør vi forsking av praktiske årsaker. Vi har et praktisk problem som vi ønsker å løse. Det hjelper å vite mest mulig om dette problemet slik at vi kan vurdere ulike løsninger på en forhåpentligvis klok måte. Det er gode forskingsspørsmål og gode forskingsprosjekter som gir oss denne kunnskapen.

Det praktiske problemet for mange kommuner er å kunne opprettholde dagens helse- og velferdstjenester også i framtiden. Økning i antall seniorer og forventninger til framtidens tjenester er utfordringer som nevnes ofte. Velferdsteknologi er blitt utnevnt til en potensielt viktig løsning.

Deltakerne i vår arbeidssmie hadde alle vært involvert i innføring av en eller annen type velferdsteknologi (f.eks. sporingsteknologi, trygghetspakker, alarmsentraler), og var involvert i levering av helse- og velferdstjenester i sine kommuner.

Deltakerne ble delt inn i grupper. Hver gruppe fikk i oppgave å jobbe med et framtidsbilde. Alle kommuner hadde tidligere sendt oss sine viktigste praktiske problemer. Vi sorterte disse etter temaer. Gruppene gikk gjennom disse temaene på grunnlag av sine framtidsbilder og valgte de viktigste utfordringene. Deretter ga hver deltaker sin stemme til det han/hun anså som de tre viktigste utfordringene. Fullstendig beskrivelse av prosessen og resultatene finnes i en SINTEF rapport.

Veien videre

Det gjøres mye bra forsking på velferdsteknologi. Kommuner må være involvert i denne type forsking, og de må koordinere og prioritere sine forskingsprosjekter for å få størst mulig uttelling.

Arbeidssmier av typen vi beskriver her, er effektive måter å dokumentere erfaringer og føre kunnskapen tilbake til innføringsprosesser. Flere slike arbeidssmier, som også involverer andre enn kommuneansatte, er nødvendige for å kunne bygge en nasjonal agenda for forsking innenfor velferdsteknologi.