Debatt

Folkebiblioteket som kommunal utviklingsmotor

Kommuner som de siste årene har valgt å satse på bibliotek, har hatt betydelig mergevinst av dette. Bibliotekene i Asker, Drammen og Tromsø kan nevnes som eksempler på satsinger som er synlige langt utenfor kommunenes egne grenser.

I ulike undersøkelser om innbyggernes vurdering av de offentlige tjenestene plasseres folkebibliotekene høyt. Ingen andre kommunale tjenester kan måle seg med folkebibliotekene når det gjelder forholdet mellom ressursinnsats og bruk. I et doktorgradsarbeid utført av Svanhild Aabø blir det påvist at for hver krone samfunnet bruker på folkebibliotek, får man 4 kroner tilbake. For kommuner som virkelig har lyktes med biblioteksatsingen sin, er det grunn til å tro at denne verdien er enda større.

De fleste forbinder naturlig nok biblioteket med et sted man kan låne bøker. Et bibliotek er likevel noe langt mer enn dette. Folkebibliotekene kan spille en langt mer utadrettet rolle i lokalsamfunnet enn det vi tradisjonelt tenker på. Folkebibliotekene er ikke bare fritid, flukt og fantasi – de kan også utvikle roller som knytter dem til kunnskap, innovasjon og andre deler av lokalsamfunnets utvikling. Et folkebibliotek representer et mangfold av virksomheter.

Folkebibliotekets rolle i kommunen kan knyttes til mange politikkområder. Gjennom biblioteket har kommunen muligheter å realisere kultur- og kunnskapspolitiske målsettinger, og biblioteket kan også være et redskap og en mulighet til å realisere mange andre mål. Når kommunen satser på bibliotek, er det også satsing på integrasjon, næringsutvikling og på å styrke tilbudet til eldre, funksjonshemmede, barn og ungdom.

I forbindelse med behandlingen av distriktsmeldinga på Stortinget, uttalte flertallet: «Flertallet mener det må en øket bevissthet i kommunene om bibliotekets rolle som drivkraft i lokalsamfunnet og dermed for bosetting og utvikling i distriktene.» Satsing på bibliotek kan altså ifølge Stortingets flertall være en viktig brikke for å opprettholde bosetting og utvikling i kommunene.

De kommunene som kan tilby variasjon, spenning og utfordrende jobber, har langt større muligheter for å holde på ungdommen og trekke til seg nye innbyggere. Hvis vi betrakter biblioteket i dette perspektivet, kan det utvikles til en viktig ressurs for kulturtilbud, kompetanseheving, næringsutvikling og økonomisk vekst. Folkebibliotekene kan utvikles til å arbeide langt mer bevisst, oppsøkende og utadrettet. Selv om bibliotekene har viktige kulturelle oppgaver, vil det være viktig å framheve deres muligheter i forhold til lokale kunnskapsbehov og utviklingsstrategier.

Kommuner som satser på sine bibliotek, er ute etter løsninger som er knyttet til lokale behov for utvikling. Noen tjenester må selvsagt alle tilby, og alle folkebibliotek må tilrettelegge for kunnskapssøkende, nysgjerrige og opplevelsessøkende innbyggere, ikke barn og ungdom.

Hvilke andre tjenester biblioteket skal tilby, vil sikkert variere fra sted til sted, men uansett profil skal tjenestene være tilgjengelige for alle. Dette prinsippet – om lik adgang for alle – er grunnleggende for biblioteket som institusjon. Lik tilgang betyr først og fremst tilrettelagt adgang for mennesker og grupper som ellers møter hindringer for å bruke bibliotekets tjenester. For personer som har problemer med syn, hørsel eller bevegelse, må bibliotekene sørge for fysisk tilrettelegging.

For mange brukere er også den sosiale tilretteleggingen viktig. Folkebibliotekene skal være trygge, inkluderende og stimulerende for alle grupper i samfunnet , også for dem som skiller seg fra det sosiale gjennomsnittet. Hvis kommunen satser på en inkluderende politikk, er biblioteket godt plassert for å bidra til integrasjon og fellesskap.

Folkebiblioteket er enmøteplass som kan brukes av alle. Det betyr at det både er lett og legitimt å besøke biblioteket. Her kan du godt sitte hele dagen og lese aviser, uten at noen stiller spørsmål ved det. Samtidig kan biblioteket tilby et stort mangfold av aktiviteter knyttet til lesing og læring, på egen hånd eller i samarbeid med andre.

Da det kongelige bibliotek i København ble åpnet i 1999, fikk det navnet «Den svarte diamant» fordi bygget var så vakkert. Ikke at alle norske bibliotek kan sammenlignes med diamanten i København når det gjelder utforming. Alle norske kommuner har likevel en diamant i sin midte, sitt eget folkebibliotek. Ikke alle kommuner har tatt konsekvensen av dette og utnyttet mulighetene. Andre steder ser de folkevalgte mulighetene i en strategisk satsing der folkebibliotekene går inn i nye roller og blir viktige brikker i kommunenes satsing på framtiden. 

Skrevet av: Svein Arne Tinnesand, leder i Norsk Bibliotekforening

Powered by Labrador CMS