Flertallets diktatur?

Historien vi gjenforteller denne uka, handler om mer enn en bygdekrangel og lokal uenighet. Den illustrerer hvordan det politiske miljøet kan surne, når de samme personene sitter i sine maktposisjoner i tiår. I Sør-Odal er det eksordføreren som får gjennomgå - en kritikk han tilbakeviser. I andre kommuner kan det være partigeneralen på bakrommet som blir definert som makthaveren.

Fortsatt har vi mange kommuner der spesielt Ap har rent flertall i kommunestyret, en posisjon som gjerne har vart siden før 2. verdenskrig. Det er all grunn til å minne om at selv om man bare sitter med én stemmes overvekt, betyr det ikke et mandat til å tilrive seg all kontroll i kommunen. Også et flertall må være åpent for å lytte til å samarbeide med et mindretall. Det står velgere bak mindretallet også. Hvordan det mindretallet blir møtt, er av avgjørende betydning for om det politiske klimaet skal preges av samarbeid eller strid.

Ikke minst har lokalavisene et stort ansvar for ikke å bli fanget av flertallet. Kunne den politiske debatten i Sør-Odal vært friere, hvis lokalavisa hadde skrevet mer om hvordan maktkampen ble utøvet?

Vi vet ikke. Uansett kan det være uklokt, men ikke ulovlig, å utnytte sin makt til fulle. Men det er pressens ansvar å sørge for at det ikke skjer i stillhet.

opp

Skrevet av: Kommunal Rapport