Debatt
Flere utfordringer
Manuela Ramin-Osmundsen (Ap) er den første politiker med såkalt minoritetsbakgrunn som har fått statsrådspost i Norge. Det er et spennende valg.
Tiden vil vise om dette er en symbolutnevnelse Jens Stoltenberg har gjort for å få verdens politisk mest korrekte regjering, eller om Ramin-Osmundsen som likestillingsminister vil kunne oppnå så stor politisk tyngde at hun kan gjøre Norge til et mer likestilt, inkluderende og integrert samfunn.
Ramin-Osmundsen har en lang karriere i byråkratiet bak seg. Når hun nå tar steget opp til statsrådsposten, er det viktig at hun ikke forblir lojal til byråkratene i statsapparatet. Ikke minst trenger vi en statsråd som kan legge til rette for et mer effektivt barnevernssamarbeid mellom kommune og stat. Som Kommunal Rapport har vist de siste ukene, er det stor frustrasjon i kommunene med BUF-etat og mangel på nok statlige penger til å gi barn i en vanskelig situasjon, best mulig tilbud. Slik kan det ikke fortsette.
Ramin-Osmundsen har imidlertid andre utfordringer, ikke minst i forhold til å bli akseptert av nordmenn. dagbladet.no måtte stenge sitt debattforum etter utnevnelsen, på grunn av mengden rasistiske innlegg. Også på den politiske arena har den franske kvinnens inntreden i regjeringen skapt diskusjon. Frps partiformann Siv Jensen har prøvd å score noen billige, brune poeng. Partiet er rystet over at Ramin-Osmundsen fikk statsborgerskap etter 16 års botid og sju måneders ventetid hos Utlendingsdirektoratet, og at Jens Stoltenberg ba UDI få opp farten.
Jensen har et naturtalent for å være sjokkert, men ved å ta så kraftig avstand fra endringen i regjeringen, har hun samtidig vist for hele landet hvorfor Venstre-leder Lars Sponheim ved enhver anledning prøver å distansere seg fra Frp. Partiets reaksjon på at vi har fått en statsråd født i Karibia er et nytt eksempel på at det tidvis er langt, langt unna resten av den borgerlige blokken i rikspolitikken. Det blir ikke noe regjeringsalternativ på den måten.
opp