Fleksible kommuner

Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa har noen begreper hun ikke liker. Det ene er robuste kommuner. Det andre er helsekommune.

«Robuste kommuner» var Erna Solbergs mantra den tiden hun var kommunalminister. Det betyr kommuner av en viss størrelse som kan ta nye store oppgaver, som for eksempel den kommende helsereformen.

«Helsekommuner» er et begrep helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) tidligere brukte da han omtalte reformen. Helsekommunen skulle ha et befolkningsgrunnlag på rundt 10.000 innbyggere for å kunne ta imot de nye helsetjenestene som nå skjøttes av sykehusene.

Det har trolig vært en intern dragkamp i regjeringen, og Hanssen får ikke lenger lov til å snakke om helsekommuner. Det kunne jo høres ut som om kommuner med mindre enn 10.000 innbyggere skal slå seg sammen. Nå snakker de bare om «samhandlingsreformen», som i utgangspunktet kan være hva som helst.

Kleppa åpnet denne uken med et seminar om interkommunalt samarbeid. Det er ikke tilfeldig at skjedde nå. Kleppa har vært i Danmark og sett en strukturreform som hun ikke likte. Hun har vært i Finland og studert en reform med samkommuner og samarbeid som hun likte. (Nå har det vært mange kommunesammenslåinger i Finland, men det dveler ikke Kleppa ved).

Stortingsmeldingen om helsereformen kommer i morgen, fredag.

På seminaret fikk vi høre om samarbeid gjennom Salten regionråd, Innherred samkommune, interkommunalt asylmottak på Sørlandet, landbrukskontor etter vertskommunemodell i Fusa, Os og Samnanger og felles barnevernstjeneste i Midt-Telemark.

Kleppa ønsker å inspirere kommunene til å ta i bruk disse erfaringene når reformen skal gjennomføres. Hun vil begrave Erna Solberg begrep robuste kommuner og heller snakke om «fleksible kommuner». En fleksibel kommune er som en god senterpartist - den hestehandler og samarbeider der det er formålstjenlig, men forblir selvstendig.

I sitt syn på kommunestruktur har Kleppa tatt ett skritt mot mer forpliktende samarbeid. Hun vil lovfeste samkommunen, og hun anbefaler vertskommunefunksjoner. Småkommuner som stolt viser opp en liste på 55 ulike samarbeid de deltar i, imponerer ikke ministeren. Det synes hun ser masete ut. Kleppa vil ha orden i verktøykassa. Nå er kanskje det ryddigste av alt å slå sammen noen kommuner, og det får kommunene fortsatt lov til. Men økonomisk hjelp til sammenslåing får de ikke av en rødgrønn regjering med Senterpartiet på kommunalministerens kontor.

Nå kan det likevel hende at Kleppas konsept fører til færre kommuner. Hele 55 prosent av befolkninger mener det er for mange kommuner her i landet, og 51 prosent er positive til at deres kommune blir slått sammen med en annen. Men 75 prosent mener at kommunene selv må avgjøre dette, ikke Stortinget. Tallene ble presentert på seminaret og kommer fram i en undersøkelse Kommunaldepartementet har bestilt fra TNS Gallup.

Mange som inngår interkommunalt samarbeid presiserer at dette er et alternativ til sammenslåing. Men vellykkede samarbeid skaper gode samarbeidsforhold, gode resultater og gode kollegaer. Det kan bli kjærlighet av sånt.

Andres Hompland avsluttet seminaret med å minne Kleppa om at partnerskapsloven fort førte til en felles ekteskapslov. Vi får se om samhandlingsreformen får samme effekt. Vil kommunene samhandle seg til større og mer robuste helsekommuner?