Felles innbyggerregister mulig

Elin Darell skriver 10.6. at digitalt førstevalg kan bli dyrt. Dette er en problemstilling som er høyst aktuell og som er fullt mulig å løse til det beste for kommunal sektor i fellesskap.

Darell trekker fram at bruk av offentlige registre er nødvendige for å realisere digitalisering, men også at dette synes dyrt, om man ser på kommunal forvaltning som helhet når kommunene kjøper enkeltvis.

Rapporten «Felles arkitektur kommunal sektor», som kom i 2009, samt rapporten Felles IKT-utvikling i kommunal sektor (Devoteam daVinci, 2011) peker på at det er nødvendig at det etableres et felles innbyggerregister for å kunne realisere nye digitale tjenester mot innbyggere. Til tross for den klare anbefalingen opplever vi som leverandør at det er ingen som tar ansvar for at dette skjer i praksis.

Offentlige registerdata skal og må gjenbrukes for å kunne lage gode tjenester. Imidlertid kan det ikke gis fullt frislipp av registerdata, da de enkeltvis og samlet representerer store personvernsutfordringer. De skal alltid være oppdatert, det skal sikres at kun autoriserte personer eller systemer skal kunne bruke informasjonen, og det er begrensninger på sammenstilling av registerdata.

Kravene til vern av personopplysninger gjør at det vil være meget kostnadskrevende for den enkelte kommune eller kommunesammenslutning å forvalte disse dataene på egen hånd. Det er en årsak til at Skatteetaten har valgt å finansiere forvaltningen av Det sentrale folkeregisteret gjennom brukerbetaling og en privat aktør.

EVRY er i dag distributør av flere offentlige registre, blant annet Det sentrale folkeregisteret (DSF), Enhets- og foretaksregisteret og matrikkel-/eiendomsinformasjon. Distribusjon av DSF gjøres basert på anbudskonkurranser fra Skatteetaten hvor premissene for betalingsmodellen er lagt fra Skatteetaten. Tilgang og rettighetsstyring av registertilgang er omfattende og langt fra trivielt.

På tross av at vi i dag er distributør av disse data, har EVRY allerede foreslått en alternativ modell for kommunal sektor for offentlige data for å få fart på digitaliseringen.

EVRY har tatt initiativ overfor KS om at det er behov for å tenke nytt om hvordan problemstillingene rundt digitalisering og offentlige registre kan adresseres. Vårt forslag er at KS på vegne av kommunal sektor søker relevante offentlige myndigheter om å få en kopi av nødvendige registre – eksempelvis at KS får en kopi av DSF til bruk i kommunal saksbehandling og underlagt de krav Skatteetaten stiller til bruk og tilgangskontroll.

Om vi forutsetter at KS får aksept for å vedlikeholde en alltid oppdatert kopi av nødvendige offentlige registre, er vår anbefaling at det gjøres en offentlig anskaffelse for å inngå en databehandleravtale som kan forvalte registrene på vegne av kommunal sektor. En slik løsning vil kunne frikople forvaltningskostnadene fra bruksvolumet ved at kommunene, representert gjennom KS, selv eier dataene og dermed ikke får kostnader knyttet til enkeltoppslag slik det er i dag. Kostnaden vil være knyttet til databehandlingen som er basert på faste rammer og blir forutsigbar.

Utfordringene som det pekes på i kronikken er ikke nye, og mulighetene Darell trekker fram er helt korrekte. Vi er helt enige om at dagens modell rundt offentlige registerdata er et hinder for å få fart på nye og bedre innbyggertjenester i kommunal sektor. Men vi tror at fokus på prisen knyttet til gjenbruk av offentlige data fort kan bli et feil spor å rette oppmerksomheten mot. Dette da fullskala digitalisering og effektivisering av arbeidsprosesser har samfunnsøkonomisk potensial i milliardklassen for kommunal sektor som helhet.

KS trenger å ta ansvar for å tenke nytt rundt hvordan få til bedre gjenbruk av offentlige registre i kommunene. Vi er klar for å diskutere alternative modeller – det har vi vært lenge …