Felles ansvar for barnets beste

God faglig kompetanse, tidlig involvering i en problemutvikling og godt, utstrakt samarbeid mellom statlig og kommunalt barnevern er noen viktige forutsetninger.

Medienes dekning av barnevernet kan tidvis gi inntrykk av et barnevern i stadig konflikt, med ulike forvaltningsnivåer ute av stand til å samarbeide. Et slikt bilde er ikke riktig. To av tre kommuner sier i en undersøkelse Kommunal Rapport gjennomførte tidligere i år, at samarbeidet mellom de kommunale barnevernet og andrelinjetjenesten i barnevernet er like god eller bedre siden staten overtok fylkeskommunenes oppgaver.

Norge har i all hovedsak et godt barnevern. Barn som har behov for hjelp fra barnevernet, får et langt bedre tilbud i dag enn før, et tilbud som skal basere seg på hva som er det beste for det enkelte barnet.

Det har vært en stor i økning i antall barnevernssaker de siste åra. Hvert år får om lag 40.000 barn i Norge bistand fra barnevernet. Den største andelen av disse barna, ca. 85 prosent, mottar hjelp i frivillige tiltak for barnet og familien i eget hjem.

På mange velferdsområder er det gråsoner mellom stat og kommune. Det gjelder innfor helsesektoren, på velferdsområdet og i barnevernet. Taperne når stat og kommuner ikke samhandler godt nok, blir ofte de svakeste brukerne. Derfor er det å redusere disse gråsonene gjennom å tydeliggjøre ansvar og samarbeide bedre et prioritert område for både KS og Bufetat.

Noen av de tiltakene det arbeides med for å styrke barnevernet, er retningslinjer for samarbeidet mellom forvaltningsnivåene, utstrakt interkommunalt samarbeid for å styrke barnevernstjenestene i alle deler av landet, arbeid i Barne- og likestillingsdepartementet med å få til en tvisteløsningsmekanisme mellom stat og kommuner og felles informasjon i forhold til kommunene.

Både det kommunale og det statlige barnevernet har fokus på å sikre og videreutvikle høy faglig kvalitet og kompetanse hos de ansatte i barnevernstjenesten, på barnevernsinstitusjoner og i fosterhjem.

Barnevernet har de siste åra fått større politisk oppmerksomhet i kommunene. En konstruktiv offentlig debatt og stor politisk interesse for barnevernet, er bare positivt. Det skal alltid være en diskusjon om hva som er det beste omsorgs- og behandlingstilbudet for det enkelte barnet, og barnevernet må møte samfunnets behov med både endringsvilje og faglig utvikling.

Dagens barnevern skal i størst mulig grad være en forebyggende hjelpetjeneste. Stortinget slår fast at målet må være at barnevernet på et så tidlig tidspunkt som mulig skal oppdage de barn som er problemutsatte og sette i verk tiltak for barnet og familien i lokalmiljøet.

Målet med denne vektleggingen av tidlig hjelp og støtte, er også at det i minst mulig grad skal bli nødvendig å plassere barn og unge utenfor hjemmet. Når dette likevel er nødvendig, er det selvsagt viktig at det finnes gode institusjonstilbud.

Vår felles ambisjon er å styrke samarbeidet mellom det kommunale og det statlige barnevernet, gjennom å være to like aktive parter som bidrar til god kommunikasjon og gode barnevernstiltak basert på hva som er det beste for det enkelte barnet.