Feil grep

Det kan bety øremerking, slik hans partifelle og leder av Stortingets kommunalkomité Heikki Holmås, tar til orde for i denne avisa.

Det er ingen tvil om at det kommunale barnevernet må styrkes. Telemarksforsking dokumenterer i en ny rapport for KS, omtalt på www.kommunal-rapport.no sist uke, at antall stillinger ikke har holdt tritt med oppgavene. Dette til tross for at mange kommuner – og særlig de små – faktisk har gitt barnevernet et tiltrengt løft de siste årene.

Selv om terskelen for å be barnevernet om hjelp er blitt lavere, er det ingen ting som tyder på at behovet for tjenestene er mettet. Tvert om. Urovekkende mange bekymringsmeldinger henlegges, og saksbehandlingsfristene brytes like ofte som før. Vi hører stadig nye, hjerteskjærende historier om barn som ikke fikk den hjelpen de skulle.

Derfor må den ansvarlige statsråden gjøre noe. Spørsmålet er hva. Å finne ett effektivt grep er ikke lett, når utgangspunktet er så forskjellig. Antall barn per barnevernsansatt varierer fra 142 til 2.000 i Kommune-Norge.

I noen kommuner vil nye barnevernsstillinger løse de mest akutte problemene. Andre har mer behov for å heve godtgjørelsen til fosterforeldre eller å ansette en vernepleier i skolen, for eksempel.

Øremerking er ikke svaret på disse behovene. Kommuner som i dag bryter tidsfristene, må fjerne køene. Men å tvinge alle over på ett omfattende, dyrt og upresist tiltak, er en dårlig idé.

Lysbakken kan bidra ved å rydde opp i Bufetat og trekke klarere ansvarsgrenser mellom statlig og kommunalt barnevern. Det alene vil frigjøre mye av de barnevernsansattes tid. Bufetat er et levende bevis på at staten ikke har funnet løsningen på utfordringene i barnevernet.

Skrevet av: Kommunal Rapport