Fattig i Europa et spørsmål om solidaritet

«Stopp fattigdommen nå», er slagordet for det europeiske året for bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon. Kampanjen vil sette kampen mot fattigdom, som berører hver sjette europeer, i sentrum for EUs oppmerksomhet i 2010.

«For å komme ut av krisen, må vi gå helhjertet inn i bekjempelsen av fattigdom og sosial eksklusjon. Det er ofte de sårbare i samfunnet som blir rammet hardest av lavkonjunkturenes virkninger. Derfor bør det europeiske året 2010 fungere som en katalysator som kan gjøre folk mer bevisste om problemet og være med å skape et mer romslig samfunn. Dette er en integrert del av EUs kommende strategi for tiden fram til 2020», sa president Barroso ved lanseringen av «året».

Mange vakre ord fremsettes ofte ved oppstarten av de ulike europeiske år. Utfordringen er å sette handling bak ordene. Med bilder av rasende menneskemasser i Atens gater og bekymrede finansministere på møte i Brussel, er det vanskelig å tro at akkurat 2010 skal bli året hvor man skal snu den negative fattigdomsspiralen i Europa.

Selv i vårt eget land, som befinner seg på toppen av de fleste statistikker for rikdom og lykke, er fattigdom en stor utfordring. Det er skremmende å lese om barn og unge i Norge som ikke kan delta på skolens skidag eller medelevers bursdagsselskap, av økonomiske grunner.

Allerede i år 2000, ved lanseringen av Lisboastrategien, påla statsoverhodene seg selv å utrydde fattigdom innen 2010. Det er et svært ambisiøst mål som vi i dag ser at langt fra er oppnådd.

• 79 millioner i Europa lever under fattigdomsgrensen.

• Én av ti europeere lever i husholdninger hvor ingen har arbeid.

• For 8 prosent av europeerne er arbeid ikke nok til å komme seg ut av fattigdommens grep.

• 19 prosent av barna lever under trusselen av fattigdom, og 19 millioner barn er berørt av dette.

Dette er skremmende tall og en skremmende utvikling. EU har derfor i sin strategi for de neste ti årene, EU 2020, satt kampen mot fattigdom høyt på agendaen. Kommisjonen foreslår at to av hovedmålene skal være at 75 prosent av befolkningen mellom 20 og 64 år i EUs medlemsland skal være i arbeid, og 20 millioner færre skal stå i fare for fattigdom.

Jeg mener at denne kampen først og fremst må føres i det enkelte europeiske land. Dette fordi det er nasjonalstatene og den enkelte region/kommune som har de mest effektive verktøy til å drive den. Men det europeiske fellesskapet må legge føringer og støtte opp om dette arbeidet. Jeg har stor tro på EUs mulighet til å være en møteplass for utveksling av de gode eksempler og for å skape motivasjon. Den viktigste funksjonen EU kan ha i denne sammenhengen, er å bevilge prosjektressurser for erfaringsutveksling mellom ulike europeiske aktører som har lykkes i sitt land, region eller kommune i å bekjempe fattigdom og sosial eksklusjon.

I Osloregionens Europakontor forsøker vi å bidra. Sammen med kolleger i andre regioner i Europa, etablerte vi i 2009 et regionalt nettverk, Social Inclusion Regional Group (SIRG), for å sette fokus på kampen mot fattigdom og sosial eksklusjon og synliggjøre hva som gjøres regionalt rundt i Europa. Fem seminarer i regi av SIRG-nettverket finner sted i Brussel i år, med ulike vinklinger og eksempler fra regionale og lokale tiltak som er satt i gang.

Osloregionens Europakontor og Valencia-regionen arrangerte 10. mars et seminar med tittelen «Gender Equality and Social inclusion – theRegional Perspective». Mary Collins fra European Women’s Lobby lanserte begrepet «feminisering av fattigdom». En tredel av familier av eneforsørgere, som for en stor del er kvinner, lever i fattigdom. I alle aldersgrupper lever flere kvinner enn menn i fattigdom. Deltidsarbeid er fire ganger så vanlig blant kvinner som blant menn, og videre tjener kvinner 18 prosent mindre enn deres mannlige kolleger.

Av eksempler på tiltak for kvinner som ble presentert kan nevnes: Mentorprogram for innvandrerkvinner for lettere å komme ut i arbeidslivet, inkubatorsenter for kvinnelige entreprenører og bistand til kvinner av romfolket for å hjelpe dem inn i vanlige arbeidsforhold. De kommende seminarene vil behandle barnefattigdom, inkluderende arbeidsliv og økonomisk eksklusjon og gjeldsproblematikk.

Fattigdomsåret og EU2020 har svært ambisiøse mål som vil kreve tett oppfølging og en løpende evaluering. Bekjempelsen av fattigdom og sosial eksklusjon vil kreve et solidaritetsløft i hele Europa, på tvers av landegrenser og ideologier. Men EU vil etter min mening være den organisasjon som må ta ledelsen i dette arbeidet.

Kampen mot fattigdom og sosial eksklusjon i Europa vil være en lakmustest på hvor langt den europeiske solidaritet rekker.