Får ikke gode svar av feil tall

Kommunesektoren overflømmes av tall. Dessverre er mange feil eller uinteressante. Ifølge KS finnes det 1.702 nøkkeltall i Statistisk sentralbyrås Kostra-database. Jeg har ikke orket å telle opp selv, men jeg tror på tallet. Tallrike er også de som har prøvd seg på Kostra, for så å gå seg vill og deretter gi opp.

Talljungelen i Kostra var en av årsakene til at Kommunal Rapport tidligere i år lanserte Kommunebarometeret. Vi ville lage en journalistisk basert oversikt over det bildet vi får av kommunens drift gjennom sentrale nøkkeltall. Barometeret gir ikke det endelige svaret, men kan være en meget god hjelp til å få politikere til å konsentrere seg om de viktigste spørsmålene. Dårlig resultat i Kommunebarometeret er ikke et endelig svar, det kan like gjerne være en start på en forbedringsprosess.

Onsdag denne uka presenterte Senter for økonomisk forskning i Trondheim rapporten Effektivitet i kommunale tjenester, som er laget på oppdrag fra Teknisk beregningsutvalg for kommunesektoren.

Både Kommunebarometeret og SØFs rapport viser at det er store forskjeller på hva kommunene presterer. Det er kanskje ikke så overraskende. Verre er det at alle som prøver å studere og sammenligne kommuner, stort sett alltid møter et sentralt problem: Det finnes ikke nasjonalt sammenlignbare data for helt sentrale oppgaver innen kommunesektoren.

Det forsøkte TV 2 å gjøre noe med i høst, med sine tv-reportasjer og artikler om ventelister i sykehjem. Et tall ingen meg bekjent har hatt tidligere. Et tall som er diskreditert i en rekke kommuneadministrasjoner. Et tall KS så langt ikke ser poenget ved å rapportere. Et tall som er kjempeviktig.

Selvfølgelig må vi som velferdssamfunn vite hvordan «køen» til sykehjem utvikler seg over tid, hvor gamle de er, hvilke andre tilbud de får i stedet og hvor lenge de eventuelt står i kø. Denne køen er naturligvis fiktiv; det er ikke slik at den som søker først, får den neste ledige plassen – det er forhåpentligvis den med det største behovet der og da.

Det er heller ikke nødvendigvis en sammenheng mellom hvor mange som søker om sykehjemsplass, hvor mange som har behov for en, og hvor mange som har krav på slik plass. Likevel: Det må være interessant å vite over tid om etterspørselen etter denne tjenesten øker eller synker. Hva gjør kommuner som har lav etterspørsel etter sykehjemsplass, som andre kan lære av?

Å forbedre driftsmetodene innen pleie og omsorg vil være ett av de mest effektive tiltakene for å få kontroll med utgiftsveksten i kommunal sektor i framtiden.

TV 2s sak og den enorme oppmerksomheten om dette ene, svært usikre tallet, illustrerer imidlertid veldig godt hva vi nesten fullstendig mangler i kommunesektoren: Tall for etterspørsel etter tjenester. Mens de fleste næringsdrivende som selger en vare eller en tjeneste følger nøye med på etterspørselen, er kommunal sektor nesten helt fri for informasjon om etterspørselenetter tjenester.

Jeg setter naturligvis dette på spissen. Men i framtidens Kommune-Norge må vi vite mer om etterspørselen og innholdet i de tjenestene som leveres. Da bør vi starte med å fjerne de Kostra-tallene som er unyttige, og samtidig sette langt større krefter inn på å hente inn gode data som forteller noe mer enn at en gjennomsnittskommune fikk 19 kroner i momskompensasjon fra brann- og ulykkesvern i 2009.