Fakta om den kommunale gjeldsrådgivningen

I en artikkel i Aftenposten 6. mai har denne fjæra blitt til versjonen: «bare 12 av Norges 430 kommuner leverer gjeldsrådgivning til sine innbyggere». Begge påstandene er milevis unna de faktiske forholdene. Aftenpostens journalist er lengst unna.

Hva er de viktigste resultater for den kommunale gjeldsrådgivning? Kommunene har årlig ca. 20.000 brukere av sin gjeldsrådgivning. Det er ca. ti ganger så mange brukere som FØR (Forbrukerrådets Økonomiske Rådgivningstjeneste) hadde årlig under gjeldskrisen på begynnelsen av nittitallet. Kapasiteten i tjenesten er altså mangedoblet.

Forbrukerrådet arbeidet den gangen sterkt for at gjeldsrådgivning skulle være en statlig tjeneste under Forbrukerrådets administrasjon. Dette synet vant ikke fram, og tjenesten ble en kommunal oppgave.

Kommunene har meget gode resultater av sin gjeldsrådgivning. For de 20.000 brukerne avsluttes tre av fem saker med en frivillig og utenomrettslig gjeldsordning. En av fem saker blir avsluttet med en rettslig gjeldsordning via namsretten, og en av fem saker avsluttes uten løsning. Dette innebærer at samfunnet, rettsapparatet og den enkelte gjeldsbærer blir spart for store belastninger, påkjenninger og sosiale problemer.

Kommunenes gjeldsrådgivning blir stadig mer kompetent. I kommunene på det sentrale østlandsområdet har over halvparten av de kommunale gjeldsrådgiverne økonomifaglig utdanning på universitets/høyskolenivå, på landsbasis har ca. to av fem av rådgiverne økonomifaglig bakgrunn, to av fem har sosialfaglig utdanning og en av fem har begge typer utdanning. Det har de siste årene har det vært satset mye på etterutdanning i forhold til gjeldsrådgivning i kommunene - med vekt på økonomi og jus - bl.a. med kursing i regi av fylkesmennene og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Men det er fortsatt behov for kompetanseheving og -nettverk, spesielt ved de små kontorene med få saker årlig. (Kilde: Statens Institutt for forbruksforskning, Prosjektnotat nr. 5/2007 Christian Poppe og Per Arne Tufte:«Økonomisk rådgivning på sosialkontorene») Det er dette som er de viktige resultatene.

Forbrukerrådets undersøkelse har i stedet valgt å fokusere på redigeringen av kommunenes informasjon på sine websider og på at en av tre kommuner ikke besvarer e-poster innen fem dager. Forbrukerrådets test viser tydelig at mange kommuner har informert for dårlig om sitt rådgivningstilbud, og at deres informasjonsarbeid på websider m.v. kan bli mye bedre.

Men dette er snarere stilkarakterer enn egentlige resultater. Det viktigste resultatet er at kapasiteten til den kommunale gjeldsrådgivningen er mangedoblet, og at denne tjenesten finner en løsning på gjeldsproblemene for ca. 80 prosent av brukerne, eller årlig ca. 16.000 av kommunenes innbyggere rundt om i Norge.

Skrevet av: Magne Hustad