Etableringskontroll for private barnehager er uheldig

Regjeringen går inn for å gi kommunene rett til å nekte tilskudd til nye, private barnehager fra 1. januar 2009. Forslaget støttes av KS, med den begrunnelse at for mange barnehager vil gi unødvendig store kommunale barnehagekostnader.

Etter mitt skjønn er forslaget fra regjeringen feil vei å gå. Etableringskontrollen vil øke kostnadene i sektoren, gi dårligere dekning og redusere kvaliteten på tilbudet til brukerne.

Kostnadene vil øke. Regjeringen og KS hevder at overetablering vil gi økte kostnader for kommunen i form av tomme plasser. Dette er ikke sant. Ingen av de fire alternative finansieringsmodellene fra regjeringen pålegger kommunene å betale for tomme plasser i private barnehager. Det gjør heller ikke dagens regelverk. I dag betaler bare staten tilskudd for plasser i bruk. Det samme kan kommunene begrense seg til (enhetsprismodellen).

I et system med rammefinansiering kan kommunene velge å betale for plasser i bruk og overlate risikoen for tomme plasser til barnehageeierne. Dette gir lavest mulig kostnader for det offentlige.

Etableringskontroll vil redusere konkurransen om ungene og gi tilbyderne en sterkere forhandlingsposisjon når tilskuddene skal bestemmes. Slike ordninger vil erfaringsmessig øke kostnadene. Dette er alvorlig.

Barnehagene har vært en hellig ku de siste årene. De har ikke vært utsatt for den samme effektivisering som resten av kommunen. Fra 1. januar 2009 må også barnehagene konkurrere om budsjettmidlene. Det betyr kostnadskutt.

Kvaliteten vil synke. Alle barnehager leverer samme tjeneste og må nødvendigvis få tilnærmet samme inntekt per barn. Barnehagene konkurrerer derfor på kvalitet. Jo sterkere konkurransen blir, jo mer oppfinnsomme tilbud vil oppstå. Valgfrihet for brukerne er positivt. Når KS og staten vil unngå konkurranse om barna, så velger de bort denne kvalitetsfremmende mekanismen. Det er først ved full dekning vi vil se hvor variert barnehagetilbudet kan bli.

Dessuten vil regjeringens forslag gjøre det vanskelig å sikre full dekning. Den enkleste og billigste måten å få full dekning på, er ved å slippe konkurransen fri. I byene vil det bygges opp en overkapasitet, akkurat som det er overkapasitet på dagligvarebutikker og bilverksteder. Med stykkprisfinansiering og private barnehager vil de private eierne ta hele risikoen for denne overkapasiteten. Jeg tipper at en slik ordning ville gi plasser for alle på dagen i mange kommuner, ikke etter maks ett år, slik regjeringen lover.

Det fine med regjeringens forslag er at kommunene fritt kan velge sine egne ordninger. De kommuner som vil, kan fortsette med fri etableringsrett for private barnehager som før. Det vil være fullt mulig å innføre fri konkurranse mellom private og kommunale barnehager i den enkelte kommune. Det vil derfor bli svært interessant å studere effektene av den nye barnehageloven etter 1. januar 2009 rundt om i Kommune-Norge.