Et nytt landskap

Med Hagas avgang har vi vært vitne til et fall som bare kan sammenlignes med avgangene til Terje Rød-Larsen og Gerd-Liv Valla. For få måneder siden ble Sp-lederen fremstilt som et av regjeringens sterkeste kort. Nå forlater hun både regjeringen og partiledervervet med en uavklart skattesak hengende over seg.

Selv om hennes helsetilstand har vært den utløsende årsak til at hun nå går av, så er det ingen tvil om at de mange «mediesakene» rundt henne har bidratt til avgangen. Det er mindre enn en uke siden en svært kamplysten Haga slo tilbake mot pressen, og erklærte at hun ville «stå han av». Etter det har det kommet nye opplysninger om skattesaken som igjen har skapt grobunn for nye spørsmål og spekulasjoner.

Både kommentatorer og opposisjonspolitikere var raskt ute og konstaterte at regjeringen er svekket etter Hagas avgang. Det er åpenbart riktig. Det er alltid uheldig for en regjering når en statsråd blir tvunget til å gå av. Når det dreier seg om ett av medlemmene i regjeringens mektige underutvalg, og en av arkitektene bak hele det rød-grønne prosjektet, så nærmer det seg en politisk katastrofe. Venstre-leder Lars Sponheim gikk som vanlig lengst, og sammenlignet Jens Stoltenbergs opptreden med Iraks tidligere kommunikasjonsminister komiske Ali. Selv om Sponheim er kjent for sine spissformuleringer, så sier det mye om hvor svekket regjeringen blir oppfattet når en opposisjonsleder tillater seg så grove karakteristikker.

Det er for tidlig å si hvordan Hagas avgang vil påvirke samarbeidet mellom de rød-grønne partiene. Det er likevel ingen tvil at den på kort sikt vil forskyve den interne maktbalansen i regjeringen. Samtidig kan det føre til at de kreftene i Senterpartiet som i større grad ønsker å orientere seg mot sentrum nå får større spillerom. Ingen av dem som er mest aktuelle til å overta som partileder har på samme måte som Haga knyttet personlig prestisje til det rød-grønne samarbeidet. Det er derfor bare halve sannheten når statsministeren på sin pressekonferanse understreket at regjeringsprosjektet ikke er avhengig av enkeltpersoner, og at ingen er uerstattelige.

Åslaug Hagas navn vil alltid være knyttet til en kraftig satsing på kommunene. Selv om glansen av denne satsingen har falmet noe, så vil det være en viktig del av hennes politiske ettermæle. Det er viktig å huske når hun nå forlater norsk toppolitikk. I tillegg vil også denne avgangen føre til en debatt om medias rolle, og om vi stiller for strenge krav til at politikerne har orden i private forhold. Det er alltid en nyttig øvelse.

Samtidig bør regjeringen nå rette et kritisk blikk mot de reglene som utløste hele Haga-saken. Når både skatteregler og byggeregler er så kompliserte at selv statsråder sliter med å holde tungen rett i munnen, så er det kanskje på tide å forenkle dem.

Skrevet av: Erlend Skevik