Debatt
Et mektigere KS
Arbeidet med en ny og mer forpliktende konsultasjonsordning mellom staten og KS har pågått helt siden regjeringsskiftet. Noe har skjedd, men fortsatt er det langt igjen til KS får oppfylt sin drøm om direkte forhandlinger om det økonomiske opplegget for kommunene.
Et av argumentene staten har brukt mot en slik ordning er at KS ikke kan inngå bindende avtaler på vegne av kommunene. I forrige uke kom en rapport som bygger sterkt opp under dette argumentet. Her kommer det fram at bare halvparten av ordførerne mener kommunene bør være politisk forpliktet til å følge opp avtalene som inngås mellom staten og KS.
KS-direktør Bjørn Gudbjørgsrud har trolig rett når han hevder at svarene henger sammen med at dagens avtaler med staten er vage, og i liten grad blir oppfattet som et reelt alternativ til øremerking og andre statlige styringsverktøy. Det er likevel ingen tvil om at KS har en betydelig jobb å gjøre når det gjelder å forankre sine posisjoner bedre blant medlemmene. KS er bare en interessant partner for regjeringen så lenge organisasjonen kan få medlemmene til å følge opp avtalene. Ingen kan forvente at regjeringen ensidig skal binde seg til følge opp avtaler som inngås. Dersom kommunene virkelig ønsker mer forpliktende konsultasjoner, må de være villige til å gi KS det mandatet som er nødvendig. Uten et slikt mandat blir KS aldri noen seriøs avtalepartner, og da kan de heller ikke kreve innflytelse.
Debatten om konsultasjonsordningen henger også sammen med det interne arbeidet med ny styringsstruktur i KS. Flere storbyordførere har tatt til orde for å endre vedtektene, slik at bare ordførere i kommuner og fylker er valgbare til sentralstyret. Forslaget bygger på en erkjennelse av at KS i dag mangler politisk tyngde.
Både kommunene og KS står med andre ord overfor viktige veivalg, som vil avgjøre deres politiske innflytelse i årene framover.
esk