Et lysere 2009?

Å spå om framtida er en vanskelig sport. Den beste måten å forberede seg på er å gardere seg mot alt. Selv om du kikker ut vinduet om morgenen i Bergen og ser at sola skinner, tar du med deg paraply. Alle som har bodd i byen vet at de sorte skyene lurer bak fjellet og kan komme når som helst.

Få trodde på finanskrise. Nå anslår IMF (International Monetary Fund) at verdensøkonomien vil krympe for første gang på 60 år. Først i 2010 forventer det internasjonale

pengefondet en forsiktig oppgang i industrielle land.

I forrige uke presenterte Statistisk sentralbyrå tall fra KOSTRA-rapporteringen. De viser at kommunene har levert det dårligste netto driftsresultatet noensinne, minus 0,1 prosent. Kleppa kaller 2008 et unntaksår. Det var høy aktivitetsvekst, høy kostnadsvekst og en finanskrise på toppen. Det er blitt 12.500 flere årsverk i kommunesektoren fra 2005 til 2008 og mange flere barn har fått barnehageplass. Kommunene har levert, sier hun.

KS regner med at kommunene har vært nødt til å regnskapsføre finansielle tap på drøyt 2 milliarder kroner. På langt nær alle hadde bufferfond store nok til å takle nedgangen.

2009 blir et bedre år for kommunene, tror Kleppa. En svekket balanse i kommuneøkonomien er ingen krise om det bare gjelder for et enkeltstående år. De kommunene som har vært forutseende og satt av penger i fond klarte seg greit i 2008. Men så er det alle de som ikke har sett seg råd til å avsette penger. Og de som brukte alle reservene i 2008. De står ikke særlig godt rustet. I kommuner der kassa er bunnskrapt, vil 2009 bli et særdeles vanskelig år.

Det er sannsynlig at flere kommuner vil registreres i ROBEK framover. Der havner de kommunene som ikke klarer å dekke inn underskuddet fra 2008 i løpet av i år og neste år. Underskuddet må dekkes inn. I mange tilfeller betyr det å kutte i driften. Eller øke inntektene, for eksempel i form av eiendomsskatt.

Regjeringen har rettet opp noe av balansen i kommuneøkonomien ved å tilføre kommunene 2 milliarder kroner ekstra i forbindelse med tiltakspakken. Spørsmålet mange stiller seg er om dette er nok?

I Øystre Slidre forutså politikerne at lønnsoppgjøret kom til å bli høyere enn regjeringen anslo, og satte av reserver til det. I år setter de av reserver for å klare økte låne- og rentekostnader i årene framover, ifølge ordfører Gro Lundby (Ap). Et eksempel til etterfølgelse?

Regjeringen har lovet at de vil kompensere for en eventuell skattesvikt i år. Men kommunene kan også vente seg økte pensjonskostnader, økte utgifter til sosialtjenesten og ingen vet hva som vil skje med finansmarkedene.

Det hele koker ned til en setning som er like opplagt som at «cup er cup» eller «ballen er rund». Vi vet aldri hva framtida vil bringe. Nettopp derfor er det desto større grunn for kommunene til å ta inn over seg alvoret i finanskrisen og sørge for å ha nok paraplyer så de ikke blir våte nok en gang når de mørke skyene kommer.

Skrevet av: Eli Kristine Korsmo