Et knust utstillingsvindu

«Vi har en nøktern forvaltning og tar liten risiko». Det sa nytilsatt rådmann Snorre Glørstad da han ble intervjuet av Kommunal Rapport i den faste rådmannsspalta i papirutgaven, like før jul 2008. Han snakket om finansforvaltningen i kommunen. Siden har vi fått vite at han har utsatt kommunen for en skyhøy risiko i en investering på 400 millioner kroner i det såkalte kraftfondet.

Skandalen som er rullet opp i kommunen de siste månedene, vokser seg bare større og større. Man kan si det ikke er særlig overraskende at finansbransjen har vartet opp Trondheim kommune og spesielt nåværende rådmann på fagseminarer nærmest verden rundt. Smøreturer er en institusjon i norsk næringsliv, så hvorfor ikke sende kommunebyråkrater til Shanghai?

Men saken Adresseavisen brakte torsdag føyer seg inn i rekken av nye episoder i skandalen, som nå har rullet og gått siden januar. Rapporten kommunerevisjonen da la fram har avstedkommet stadig nye avsløringer, og kommunens administrasjon og politiske ledelse er drevet fra skanse til skanse av presse og kritikere.

Selvfølgelig skal norske kommunetopper reise på konferanser om finansinvesteringer, verdensmarkedene og risikoprofil. Men når de som inviterer deg på tur kan tjene på at du forvalter pengene ut fra hva du får høre på reisen, vil de aller, aller fleste forstå at det kanskje ikke er så lurt at disse personene er reiseledere.

Dårlig økonomi

Saken har også en viktig politisk side. Ordfører Rita Ottervik (Ap) står fram som handlingslammet, eller i det minste svært beslutningsvegrende. Hennes strategi om å stå last og brast med rådmannen har vist seg å være nærmest fatal for hennes eget politiske omdømme. Skal du satse alt på ett kort, bør du helst vite hvor godt det kortet er. Jo flere negative detaljer som nå kommer fram, jo verre for Ottervik – og jo verre for de rødgrønne.

En utfordring for Ottervik er selvsagt at hun nå må avveie: Hva er verst? At rådmannen må gå, eller at hun støtter ham uansett hva andre sier?

Skal regjeringspartiene ha sjanse til å vinne kommunevalget om halvannet år, må de blant annet kunne vise til gode resultater i sine utstillingsvinduer rundt om i landet. I Trondheim er vinduet knust, og foreløpig har ingen ringt glassmesteren. Ikke nok med at kommunen nå er skandalisert som følge av investeringene, dette kommer i tillegg til flere år med elendige økonomiske resultater. Inntrykket folk sitter igjen med er at de rødgrønne ikke akkurat er verdensmestre i kommunestyring, for å si det forsiktig.

Faktisk kan tragedien i Trondheim gjøre det vanskelig for regjeringspartiene å skryte av opprusting i kommunene når de skal vinne velgere neste år. «Se til Trondheim», kan enhver opposisjonspolitiker si, og mange velgere vil fort tenke at slik de gjør det i Midt-Norges hovedstad, slik vil vi ikke ha det hos oss.

Hva skjer nå?

Kan rådmann Snorre Glørstad komme gjennom saken uten varig svekket tillit? Hans største problem er at ikke alt kom for en dag med en gang. Hvorfor det ble slik, kan bare han svare på. Men som kommunens øverste administrativt ansvarlige har han nå fått et troverdighetsproblem – for når kan innbyggerne i Trondheim vite at alle kort er lagt på bordet? Er det mer vi ikke har fått vite? Det er sværtvanskelig for en rådmann å utøve sin rolle med et slikt bakteppe.

I tillegg trenger altså flertallet i bystyret ro. De har ikke mer tid enn nødvendig fram til neste valg, for å prøve å bøte på skadene. Da kan ikke denne saken rulle videre i månedsvis. Jo lenger ordføreren står fram som rådmannens største tilhenger og støttespiller, jo sterkere blir hun selv assosiert med feilene kommunen har gjort.

Mandag avgir kontrollkomiteen endelig sin innstilling til bystyret i forhold til revisjonsrapporten som ble lagt fram i januar, og de seinere opplysninger og notater som er lagt fram. Beinhard kritikk av rådmannen blir det i alle fall. Om utvalget krever hans avgang, gjenstår å se.

Kanskje er det vi hører av uttalelser i går og i dag mer et spill for galleriet, mens krefter jobber i kulissene for å finne en verdig måte å avslutte saken på. Mediepresset mot Glørstad har vært og er enormt, og kommentarer fra meg og andre journalister bidrar ikke til å gjøre det lettere. Men presset har oppstått som følge av de handlinger som er gjort. Trondheim har ikke hatt nøktern forvaltning og har tatt stor risiko. Da er det kanskje best at alle får begynne med blanke ark.