Et forsiktig bibliotekløft

Moderniseringen av biblioteksektoren har begynt for lenge siden. Kommunene og bibliotekene har selv tatt nødvendige grep, søkt inspirasjon i inn- og utland og utviklet moderne bibliotek. Det nye kulturhus og biblioteket i Kongsvinger er et eksempel på det. Drammen med sitt fylkesbibliotek, høyskolebibliotek og folkebibliotek i ett er et annet eksempel. Tromsøs sentralt baserte og arkitektonisk spennende bibliotek og møteplass er et tredje eksempel. Men også mindre steder har oppgradert bibliotekbyggene. Oppdal har laget et kultur-ungdomsklubb-bibliotek-svømmehall-kafé hus. Flere kommuner samlokaliserer bibliotekene med skoler.

Bibliotekenes sentrale faginstans ABM-utvikling har i Bibliotekreform 2014 tatt til orde for drastiske strukturelle grep for å bedre sektoren. De vil ha en konsolidering, som i praksis betyr sammenslåing av bibliotek. ABM har også tatt til orde for at alle kommuner må ha fagutdannet biblioteksjef, og at dispensasjonen fra loven må avsluttes. Dersom disse to grepene var blitt tatt, ville biblioteklandskapet sett veldig annerledes ut om fem år. Men her har departementet tatt mest hensyn til de kritiske høringsuttalelsene som ikke ville ha sammenslåing. Og kanskje har Senterpartiet hatt ett og annet å si i saken også. For argumentasjonen mot sammenslåinger er det samme for bibliotek som for kommuner: Det må skje frivillig.

Kulturminister Trond Giske sier han først vil prøve med det gode. Sjenerøse bidrag vil bli gitt til kommuner som vil samarbeide om bibliotektjenestene, og utnytte ressursene bedre. Vertskommunemodellen blir spesielt nevnt. Det vil altså si at x antall kommuner går sammen om bibliotektjenesten. Administrasjonen med biblioteksjef blir lagt til en av kommunene, mens alle vil få filialer eller utlånsstasjoner. Dette har vært mulig å gjøre for kommunene siden kommuneloven ble forandret i 2007, og fire slike prosjekter er på beddingen og har fått prosjektmidler fra ABM-utvikling. Altså intet nytt fra departementet der heller, men dersom det kommer friske penger i budsjettet kan det kanskje bli flere slike samarbeid.

En annen halvåpen dør som blir sparket opp i meldingen er ideen om små bibliotekstasjoner, og oppsøkende bibliotektjenester. Utlån på togstasjonen eller butikken blir nevnt. Flere steder, blant annet Skorovatn i Namsskogan i Nord-Trøndelag har allerede en slik ordning. Det samme finnes på Veierland i Nøtterøy i Vestfold.

Oppsøkende bibliotek var det mye av i sommer. Flere bibliotek dro ut på musikkfestivalene og tilbød deltakerne en stol, en bok og en stille stund.

Giske sa selv at bibliotekmeldinga og digitaliseringsmeldinga er blant de viktigste meldingene i hans fireårsperiode som kulturminister. Trolig vil digitaliseringen av kulturarven og e-bokas inntog forandre bibliotekene mer enn vi aner. Å møte opp på biblioteket for å låne blir ikke nødvendig. Men mange vil likevel gjøre det fordi de trenger veiledning, og ønsker å møte andre. I et utjevningsperspektiv blir bibliotekene like viktige i fremtiden som da de ble opprettet.

Bibliotekmeldinga summerer greit opp nåsituasjonen. Men digitaliseringsmeldinga er vel den som beskriver fremtiden. En fremtid hvor bøker, arkivmateriale og museumsgjenstander finnes på nett. Blir da det fysiske stedet så viktig som det er i dag?

Det går departementet og bibliotekfolket ut fra. Biblioteket som kulturell arena og møteplass blir viet stor plass. Slike møteplasser er ikke gratis, og mange kommuner vil nok trenge økonomisk hjelp for å realisere disse kunnskapshusene.

«På bibliotekene skal kunnskapsnasjonen kjennes«, sa Giske da han presenterte meldingen. Statsbudsjettet blir det viktigste dokumentet for å realisere den ambisjonen.