Annonse
Debatt
Er ulikhetenei Kommuna-Norge til å leve med?
Det opprører meg at KS ikke er opptatt av å rette på de økonomiske ulikhetene mellom kommunene.
I flere utgaver har Kommunal Rapport rapportert om resultatene fra Kommunebarometeret 2011. Barometeret rangerer kommunene innenfor sektorer som skole, barnevern, pleie og omsorg, sosialtjeneste og kultur. Det er ikke en eneste Østfold-kommune blant de 15 beste kommunene på NOEN av områdene.
I KS aktuelt (som er et bilag til Kommunal Rapport) finner en svaret på dette. KS inviterer nemlig til en økonomikonferanse i mai. I forbindelse med invitasjonen opplyses det om den økonomiske ulikheten mellom kommunene «Etter at det er korrigert for de ulikhetene i utgiftsbehovet som kommunestørrelse, befolkningens behov, og geografiske avstander skaper, har den rikeste kommunen i Norge mer en tre ganger så mye ressurser til disposisjon som den som har minst. Gjennomsnittet av de 30 kommunene med høyest inntekter har dobbelt så mange penger til disposisjon som gjennomsnittet av de 30 kommunene som har de laveste inntektene».
Så skulle man tro at økonomikonferansen til KS skulle handle om hvordan man fikk bukt med denne urettferdigheten, men neida. Lenger ned hevdes det at grunnlaget for årets konferanse er mangelen på en direkte sammenheng mellom de ressursene som settes inn og de resultatene som skapes. Vel så viktig er det hvordan ressursene benyttes, styres og forvaltes.
Selvfølgelig er det sunt med et visst fokus på effektivitet, men i mitt virke som lokalpolitiker har jeg vært med på for mange kortsiktige og ukloke vedtak til ikke å vite at det avgjørende faktisk er å ha tilstrekkelig ressurser til å kunne styre godt. Vi kutter ikke ned på blant annet forebyggende tiltak og bemanning fordi det er lurt, men fordi vi ikke har noe annet valg.
Det opprører meg at KS ikke er opptatt av å rette på de økonomiske ulikhetene mellom kommunene. Kan vi virkelig leve med en skjevfordeling der bosted systematisk avgjør nivået på de kommunale tjenestene våre innbyggere mottar?
Jeg viste denne konferanseinvitasjonen til vår økonomisjef og ba han om å ta med seg vårt perspektiv til konferansen, men da fikk jeg til svar. «Viktig konferanse, men vi kan dessverre ikke delta. Vi har ikke råd».
