Er stat og kommune likeverdige i NAV-reformen?

Kommune og stat har aldri tidligere jobbet så tett på noe område som det vi skal gjøre nå. NAV-kontoret skal tilby befolkningen en integrasjon av tjenester som tidligere lå spredt i tre uavhengige kontorer. Vi vet at dette ikke er en enkel oppgave, og er forberedt på at vi er nødt til å prøve og feile sammen med kommunene. Erfaringer fra de første 25 pilotkontorene som åpnet i oktober viser at både kommunene og Arbeids- og velferdsetaten lokalt strekker seg langt for å få til løsninger som er gode for brukerne.

Det er Arbeids- og velferdsetaten som har fått i oppdrag å lede gjennomføringen av NAV-reformen, og vi har plikt til å levere like gode tjenester i hele landet. Oppdraget fra Stortinget tilsier at vi er aktive og tar initiativ i prosessene, men det skal selvfølgelig skje innenfor rammen av partnerskapet mellom stat og kommune.

Vi er klar over at den statlige delen i noen sammenhenger kan virke dominerende, og vi legger derfor vekt på et tett samarbeid med kommunene og KS for å motvirke dette. Når det i Kommunal Rapport sås tvil om partnerskapet mellom stat og kommune lokalt er likeverdig, er det noe vi tar på alvor. Men vi kjenner oss ikke igjen i det bildet som skapes. I de fleste kommuner er det ingen store motsetninger, tvert imot er samarbeidet både godt og konstruktivt.

IKT-løsningene i de nye NAV-kontorene må tilfredsstille noen grunnleggende krav. De må blant annet imøtekomme det nasjonale behovet formidling av arbeidskraft, sørge for sikker utbetaling av pensjon og andre ytelser, og etablere en god kobling mellom systemene i behandlingen av sosialhjelpssaker. Når vi skal dekke alle disse behovene, kan vi ikke operere med veldig mange forskjellige løsninger.

De 25 pilotene er etablert for at vi skal høste erfaringer. Vi skal oppsummere disse erfaringene sammen med kommunene, og deretter gjennomføre nødvendige endringer for å sikre en vellykket etablering av nye NAV-kontor. Dette er en aktivitet som vil foregå i 2007, 2008 og 2009.

Arbeids- og velferdsetaten har skyhøye ambisjoner på vegne av våre brukere. Det samme har kommunene. Men vi vil ikke alltid være enige om virkemidlene. På samme måte som kommunene forventer fleksibilitet fra statens side, forventer vi at kommunene ser mulighetene i de felles løsningene som det legges opp til.