Er det håp for lokaldebatten?

Våren begynte så bra, med rivende politisk debatt om konkrete lokale saker. Så kom landsmøtene. Vi druknet i eldreplaner, jernbaneplaner og miljøplaner, det aller meste uten konkrete tiltak. Helt til Drammen-ordfører Hansen fikk Høyre-landsmøtet med på å la kommunene bestemme selv om de vil ha spilleautomater eller ei.

Saken om spilleautomatene er isolert sett ikke så viktig for brutto nasjonalprodukt de neste fire årene. Så er det heller ikke dét vi skal diskutere i lokalvalgkampen. Spilleautomatene er blitt symbolet på et samfunn der den enkeltes økonomiske undergang er underordnet nødvendigheten av å la alle spille fritt, når de vil, hvor de vil. Dette er en sak som er viktig mange steder. Kulturminister Trond Giskes trussel om å nekte spillemidler til kommuner som sier nei til snille enarmede banditter, har gitt saken en klassisk konflikt: Sentralmakta mot lokalsamfunnet.

I tillegg til spilleautomatene har barnevernet stått sentralt i riksdebatten. To vidt forskjellige emner med mange likhetstrekk. De er konkrete, viktige for lokalsamfunnet, og kan være ubehagelige å ta stilling til for en politiker. I barnevernsspørsmålet handler det kanskje om en i klassen til ditt eldste barn. I saken om spilleautomatene står gjeldsofrene i sentrum for oppmerksomheten.

Dette er to glimrende eksempler på at viktige, lokalpolitiske saker kan dominere den nasjonale, politiske debatten i lang tid.

Faren er at disse sakene dør hen lenge før valgkampen for alvor tar til i begynnelsen av august. For nå smører partiapparatene og TV-kanalene maskineriet sitt, og rikspolitikerne gjør seg klare til å overta styringen av debatten. Da passer det dårlig å måtte diskutere levende mennesker som har mistet familien på grunn av spillegalskap eller andre konkrete problemer som opptar folk. Unntaket er 99-åringer uten sykehjemsplass som bor i en kommune styrt av den politiske motparten.

Det er mye enklere å snakke i slagord, i generelle vendinger og i et distansert språk. Som det heter i uttalelsen fra KrFs landsmøte: «For å sikre at eldre mottar behandling og omsorg i den boform som er mest hensiktsmessig og forsvarlig, må medisiner, medisinsk-teknisk utstyr og tjenester vurderes statlig finansiert i både sykehjem og omsorgsbolig», heter det i en uttalelse fra KrFs landsmøte. På norsk: Staten må overta.

Et typisk tiltak i lokalvalgkamp og helt utilgjengelig for velgerne. Mest hensiktsmessig for hvem? Det blir ikke ny heis på sykehjemmet fordi staten overtar. Tvert imot, antakelig. Et eller annet statlig direktorat kommer ikke til å bry seg om en lokal folkeaksjon for sykehjemmet.

Rikspolitikerne bruker mye tid på å diskutere hvem som skal finansiere og eie ordninger. Det er nesten uvesentlig for brukerne. Hvis en sosialklient ikke får en verdig behandling, spiller det ingen rolle at han bare har fått én dør inn til uverdigheten. Det viktige er å ha en valgkamp der saker som faktisk skal avgjøres lokalt, får lov til å dominere debatten. Da trenger vi flere som Hansen i Drammen.

Skrevet av: Ole P. Pedersen