Er den norske modellen i fare?

Temperaturen økte og frontene ble skjerpet da partilederne møttes til NRKs folkemøte i Kristiansand mandag.

Debatten fortsatte langs den høyre-venstre-aksen som ble trukket opp fra starten av valgkampen. Store skatteletter betyr kutt i velferden, fastslo Jens Stoltenberg, og utfordret Erna Solberg og Siv Jensen til å svare på hvor de skal pengene fra.

De to kvinnene på høyresiden lover å kutte skattene kraftig - fra Høyres minst 15 milliarder til Fremskrittspartiets opptil 28 milliarder. Høyre har gjort det til en hovedsak å fjerne toppskatten for de med inntekt opp til 500.000 kroner.

Tidligere har Erna Solberg sagt at framtidige oljeinntekter kan finansiere skattelettene. Dette er blitt bestridt av tunge økonomer. I TV-debatten skiftet Høyre-lederen til en langt mer offensiv retorikk, med klar adresse til velgerne partiet ønsker å nå:

- Jeg synes det er velferd at vanlige mennesker kan beholde mer av inntekten sin, sa hun, og markerte et ideologisk syn om at privatkjøpt velferd er like bra som offentlig, skattefinansiert velferd.

Siv Jensen avviste at Frp vil kutte i velferden, og trakk fram mindre «bistand til diktatorer» og fjerning av fylkeskommunen som to eksempler på milliardinnsparinger.

På velferdssiden av denne høyre-venstre-aksen er skole og eldreomsorg blitt hovedsaker - og gitt kommunene en indirekte hovedrolle i valgkampen. Også her er høyresiden offensiv. Høyre konkurrerer med SV om å være det mest troverdige skolepartiet. Frp utfordrer Ap på eldreomsorg.

Kommunal Rapport har i denne utgaven gått gjennom partienes programmer for å sammenligne deres kommunal- og velferdspolitikk.

Hva betyr valgutfallet for kommunesektoren? Er den norske samfunnsmodellen i fare?

Skattefinansiert offentlig velferd til alle er en bærebjelke i den samfunnsmodellen Arbeiderpartiet var hovedarkitekten bak i mellom- og etterkrigstiden. Denne modellen er blitt felleseie. Den framheves som konkurransedyktig internasjonalt, og utfordres ikke direkte av noen norske partier. Men det er politisk uenighet om størrelsen på offentlig sektor og hvordan oppgavene skal løses.

I synet på kommunenes rolle skiller Fremskrittspartiet seg klart ut. De mener skole, helse og eldreomsorg er altfor viktig til å utsettes for lokalt selvstyre. De sentrale velferdsoppgavene skal stykkprisfinansieres av staten. Kommunene skal ha ansvaret for iverksettingen.

Det går et skille mellom de rødgrønne og de fire borgerlige partiene i synet på hvem som skal utføre tjenestene. KrF og Venstre vil i større grad enn i dag slippe til frivillige organisasjoner.

Høyre og Frp vil i tillegg åpne for at private aktører skal kunne konkurrere om å drive barnehager, skoler, sykehjem og hjemmetjenester. De varsler dessuten sterkere krav til omstilling og effektivisering i offentlig sektor.

Men det mest dramatiske for kommunesektoren står ikke på dagsordenen i valgkampen. Et bredt politisk flertall tviler på om den er i stand til å møte framtidens utfordringer innen helse, pleie og omsorg. Disse oppgavene vil bli så store og kompliserte at kommunene slik de er i dag, ikke vil klare å løse dem. Både Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet går offensivt inn for en omfattende reform av kommunestrukturen for å få større og mer robuste enheter. Ap og KrF er langt på vei enige.

Dersom den rødgrønne regjeringen fortsetter, vil Sp og SV hindre en strukturreform. Men med alle andre regjeringskonstellasjoner vil reformen rykke nærmere. Hva er kommunesektorens plan B?