EØS og det kommunale selvstyre

Ingrid Reitan i Europabevegelsen har et innlegg i Kommunal Rapport nr. 26 om EØS og kommunesektoren. Hun påpeker KS egne tall om at opptil 70 prosent av sakene i kommunestyret påvirkes av EØS. Hun anbefaler kommunepolitikere å sette seg inn i EØS-avtalens betydning, herunder også den nye notatbasen om EØS fra regjeringen.

Så langt er vi helt enige med Europabevegelsens skribent. Men så er det slutt. For det første sprer Reitan myten om at «nesten alt fra EU implementeres rett inn i norsk forvaltning». Deretter trekker hun en slutning verdig en Erasmus Montanus: «Vi bør avslutte EØS-samarbeidet og satse på medlemskap».

For det første er det ikke rett at alt implementeres - vesentlige politikkområder har ingenting med EØS å gjøre: Utenriks- og sikkerhetspolitikken, skattepolitikken, fiskeri- og landbrukspolitikken, store deler av sosialpolitikken, boligpolitikken etc. etc.

Dernest kan Norge til dels påvirke EU-politikken, jf. gjenopprettelsen av differensiert arbeidsgiveravgift etter flott innsats fra Kristin Halvorsen og Åslaug Haga.

Delvis kan Norge ta kampen mot EU, jr. Trond Giskes seier i EFTA-domstolen mht. opprettholdelsen av Norsk Tippings spillemonopol. Norske kommunepolitikere som vet hvordan tippemidlene har bygget norske lokalsamfunn, vet også å verdsette at pengene fremdeles ikke kan stikkes i lommene på internasjonale aksjeeiere i stedet for i ballbinger, kulturhus og skianlegg.

Dessuten: Det finnes et annet alternativ enn medlemskap, basert på den samme (avtalefestet retten til) oppsigelse av EØS, som Reitan gjør seg til talskvinne for: En vanlig tosidig frihandelsavtale, slik Norge -oftest gjennom EFTA - har med et stort antall land rundt i hele verden, herunder blant andre USA, Kina, Canada og andre store land. Det ville eliminere Reitans (korrekte) bekymringer mht. EØS, ivareta næringslivets behov for handel med EU, og gi en kraftig styrking av det kommunale selvstyret. Et Columbi egg, med andre ord.

Nei til EU innser at vi må gjennom en politisk prosess for å komme dit, men ser lovende tegn på den politiske himmel. Da Nei til EUs Råd lanserte vårt krav om en offentlig totalgjennomgang av EØS-avtalen i vår, fikk vi støtte fra blant andre Aftenposten, Adresseavisen, Nationen og Klassekampen på lederplass. Flere politiske partier og ungdomsorganisasjoner (blant andre AUF) støttet forslaget, og i Stortinget var både Høyre og Frp inne på ideer om revisjon og reforhandling av EØS. Aner vi et tøvær i en hittil tabubelagt debatt?

Det er flott at også Europabevegelsen kan tenke seg å si opp EØS. At vi er uenige om medlemskapets velsignelser, er ikke nytt. Men norsk EU-medlemskap er totalt urealistisk. Med 41 måneder sammenhengende nei-flertall og snart et år med over 50 prosent nei-flertall på alle meningsmålinger, tror vi det er mer realistisk å satse på en «NOU om EØS» som forberedelse til det store slaget om gjenerobring av lokaldemokratiet i Norge: Oppsigelse av EØS-avtalen.

Skrevet av: Merete Furuberg