Enkle kjøreregler bør være tilstrekkelig!

Juristene som jobber med dette regelverket omtaler selv jusen som «ferskvare». De som jobber for å effektivisere kommunal tjenesteyting ved å organisere interkommunalt samarbeid, må kunne gjøre dette ved å legge noen enkle prinsipper til grunn, uten at de må jobbe heltid med anskaffelsesjusen.

Prinsippene er laget med tanke på vann- og avløpssektoren (VA), men bør være allmenngyldige:

1. Vi skal oppføre oss ordentlig, dvs. etisk korrekt, rettferdig, likeverdig og lovlig overfor alle parter, både samarbeidskommuner, leverandører, VA-organisasjoner og andre. Vi skal velge de organisasjonsløsninger, samarbeidspartnere og leverandører som gir de økonomisk mest fordelaktige løsninger på kort og lang sikt for kommunene og deres VA-abonnenter.

2. Kommuner kan utnytte stordriftsfordeler og uten konkurranseutsetting organisere samarbeidsprosjekter, spleiselag, vertskommunesamarbeid, interkommunale selskaper (IKS) og andre former for interkommunalt samarbeid på tvers av kommunene så lenge dette skjer på ukommersiell basis. Tilsvarende gjelder kommunal organisering i kommunale foretak (KF) eller andre organisasjonsformer.

3. For å sikre at samarbeidet og organiseringen av foretaket skjer på ukommersiell basis, bør følgende rammevilkår tilstrebes:

Alle medvirkende/eiere er kommunale eller interkommunale virksomheter.

• Samarbeidet rettes utelukkende mot offentlige virksomheter. Tjenesteyting overfor private skal bare skje unntaksvis.
• Samarbeidet drives til selvkost, og det tas ikke ut utbytte.
• Det presiseres at virksomhetene ikke driver «erverv», og at virksomheten av denne grunn heller ikke er skattepliktig.
• Etableringen og organiseringen kunngjøres, for eksempel via hjemmesider.

4. Samarbeidet og virksomhetene er underlagt lov og forskrift om offentlige anskaffelser og eventuelt forsyningsforskriften ved kjøp av tjenester eksternt.

5. Samarbeidet kan komme i tvilsomt lys og bli rammet av KOFA og det som verre er, dersom:

virksomheten signalerer kommersiell profil, for eksempel ved å organisere seg som et ervervsorientert AS, markedsføre seg som konkurrent til private leverandører eller på annen måte signalisere profittmotiver,

• virksomheten går med overskudd og utbetaler utbytte til eierne,
• virksomheten preges av kryssubsidiering eller har svake prosedyrer for å dokumentere at det ikke skjer overføring av støtte mellom direkte tildelte oppgaver og konkurranseeksponerte oppgaver.

6. Dersom det viser seg at virksomheten av samfunnsgagnlige årsaker også bør gå inn på kommersielle oppgaver og tjenester, bør virksomheten skilles ut i eget selskap. Tildeling av enerett må da dokumenteres og begrunnes ut fra allmenne samfunnsmessige hensyn.

I så fall bør armlengdeprinsippet vektlegges sterkt og regnskapene være konkrete og åpne, slik at man kan dokumentere at kryssubsidiering fra andre virksomheter ikke forekommer.

Avstand mellom selskapet og eierne bør også markeres gjennom uavhengig styresammensetning osv.

Min bakgrunn for å skrive dette er:

Jeg betrakter meg selv som et noenlunde oppegående menneske som har brukt en del tid til å forsøke å sette meg inn i reglene og praksis for offentlige anskaffelser.

Men når:

• EUs direktiver og retningslinjer er så komplisert skrevet, med innskutte bisetninger som gjør at innledningen av setningene er glemt, hvis man kommer til punktumet, og
• det kommer nye forskrifter og retningslinjer hvert år, slik at lover og regler omtales som «ferskvare», og
• ikke alle begrunnelser i KOFAs avgjørelser og rettsavgjørelser er til å forstå, og
• kommentarutgaven til lovbestemmelsene utgis i to bind på mer enn 1.840 sider, og
• involverte parter debatterer, utreder, betenker og drøfter en rekke kompliserte forhold - da er det grunntil å rope et varsku om at noe må være riv ruskende galt!

Derfor trenger kommunene noen enkle prinsipper og kjøreregler for å finne fram i hverdagen. Forslaget får plass på én A4-side. For øvrig mener jeg at de fleste av oss kanskje ikke trenger altfor mange regler og betenkninger for hvordan offentlige virksomheter skal oppføre seg, seg imellom.

Det er også mitt inntrykk at de fleste regelbruddene er markante og grove avvik fra de prinsippene som er angitt foran. Det er ingen andre enn advokatene som er tjent med å gjøre enkle forhold kompliserte!

Jeg ser fram til å lese motforestillingene til dette! De bør komme!