En varslet konflikt

For første gang på 20 år er norske lærere i streik. Etter at tonen fra lærernes tillitsvalgte har blitt stadig mer aggressiv de siste årene har Unio nå gjort alvor av truslene. Partenes beskrivelse av virkeligheten tyder på at konflikten kan bli langvarig.

KS karakteriserer sitt eget tilbud til utdanningsgruppene som et «historisk lønnsløft». De peker på at den økonomiske rammen for kommuneoppgjøret er høyere enn både i staten og i privat sektor. Innenfor denne rammen hevder KS at de har prioritert høyskolegruppene, og spesielt lærerne. Unio på sin side mener gapet mellom lærerne og andre grupper har økt gjennom dette oppgjøret. Med et slikt utgangspunkt er det vanskelig å se for seg noen snarlig løsning på konflikten. Dette inntrykket forsterkes av at begge parter fastslår at det nå er opp til motparten å ta initiativ til nye forhandlinger. I verste fall kan mange av landets skoleelever nå forberede seg på en rekordlang sommerferie.

For kommunesektorens omdømme er det selvsagt uheldig med en streik. Likevel er det småbarnsforeldrene som er de store taperne når partene ikke blir enige. Dette er et av de store paradoksene med streiker i offentlig sektor. Mens en uskyldig tredjepart rammes hardt, så sparer arbeidsgiverne store summer på konflikten. En langvarig streik gjør at Oslo og Bærum dekker inn mye av det økonomiske tapet de lider på grunn av det nye inntektssystemet.

Den spesielle opptakten til årets oppgjør gjør det på mange måter overraskende at det er lærerne som endte i konflikt. KS-direktør Olav Ulleren vakte betydelig oppsikt da han i forkant av forhandlingene varslet at det i år var lærernes tur. Ulleren erkjente at lærerne har blitt hengende etter i lønnsutviklingen, og ga klar beskjed om at arbeidsgiverne ville bidra til å rette opp denne skjevheten.

Samtidig har det lenge ligget en lærerkonflikt i luften. Tonen mellom lærerne og KS har de siste årene vært usedvanlig aggressiv. Spesielt Utdanningsforbundets leder Helga Hjetland har kommet med knallharde beskyldninger og karakteristikker av arbeidsgiversiden. Dersom hun skulle beholde sin egen og forbundets troverdighet var hun denne gangen nødt til å gjøre alvor av de mange truslene om konflikt.

Det spesielle med dette oppgjøret har vært det store spriket på arbeidstakersiden. I Unio har det vært frykt for at de tette båndene mellom LO og regjeringen ville påvirke utfallet av meklingen. Bildet av en smørblid Jan Davidsen etter at maratonmeklingen var avsluttet fredag kveld bidrar neppe til å dempe mistenksomheten. Angrepet på regjeringen har imidlertid feil adresse. Det er partene selv som må ta ansvaret for den situasjonen som har oppstått.

Til tross for at både statsministeren og finansministeren har gjort det klart at de ikke vil ta regningen for oppgjøret, så bidrar resultatet av oppgjøret likevel til å legge press på regjeringen. Et oppgjør på godt over 6 prosent vil svi for mange kommuner, og flere varsler allerede kutt. Samtidig har de rød-grønne partiene investert mye prestisje i løftet om skinnende skoler og flere varme hender i omsorgen. Da kan den ikke sitte stille å se på at milliardøkningen i kommunenes inntekter forsvinner i økte lønninger.

Skrevet av: Erlend Skevik