En sesongkommune?

Jeg satte meg på en bakketopp og så utover multemyra som speilet seg i et blikkstille fjellvann. En stor reinflokk beitet oppi fjellsida, og fem fugler kaklet febrilsk idet de fløy over hodet mitt. Bortsett fra det var det total stillhet på fjellet og ingen mennesker å se.

Sommersesongen er på hell, og det er like før stillheten senker seg over bygdene i Hasvik kommune. For det blir stille - så utrolig stille når turistene, familie og venner drar sørover etter kortere eller lengre opphold sammen med oss her på Sørøya.

Mange rundt om i vårt langstrakte land har hørt om Sørøya - storfiskens rike. Gjennom den årlige Havfiskefestivalen og en målrettet satsing på havfisketurisme har mange oppdaget det rike fisket utfor øya vår. Det har vært en formidabel økning, fra 1.000 gjestedøgn i 2003 til ca. 15.000 i 2008.

Årlig strømmer turister, familie, venner og utflyttede sørøyværinger til øya i en hektisk sommersesong. Det er mange godord å høre om den vakre øya, den spektakulære naturen og de hyggelige menneskene. Våre fastboende hjerter bokstavelig svulmer over av stolthet. Tenk at vi er så heldige å bo slik, og at så mange misunner oss!

Mange av turistene trives så godt at de har kjøpt seg feriehus her. Disse husene vedlikeholdes og pusses på, så de skinner opp i bygda - i sommerhalvåret. Men når mørket senker seg, og høststormen setter inn med regn, vind og ufyselig vær - og alle sommergjestene har dratt sørover - møter vi mange tomme hus med mørke svarte vindushull.

I januar er mørketida over, og da klargjør både fiskerne og fiskeindustrien seg for vintersesongen. Og når stortorsken siger inn på fjordene, våkner bygdene igjen til et yrende liv noen hektiske vintermåneder. Fremmedflåten kommer for å ta del i fiskeeventyret, og sikre seg årets hovedinntekt. På det meste kan 150 båter delta i vinterfiske ved Sørøya.

Fiskeindustrien må importere arbeidskraft for å ta unna all fisken som landes, og nye ansikter og nye språk dukker opp i skjønn forening med den lokale arbeidsstokken.

Så forsvinner torsken brått, deretter fremmedflåten og så fremmedarbeiderne, og stillheten senker seg over bygdene igjen.

I mars/april blir stillheten brutt av bjelleklang og tusenvis av rein som kommer på sommerbeite på Sørøya. Sommersesongen er i gang. Etter en strabasiøs ferd fra vidda, kommer reinen til Sørøya for å gjøre seg feit. Og feit blir den, for reinen som beiter på Sørøya har betydelig høyere snittvekt enn annen rein i Finnmark. Her er store og rike beiteområder på den grønne øya vår. Sammen med reinen kommer reineierne som resten av året bor i Kautokeino og Karasjok og andre områder på vidda. De fleste har boliger på Sørøya som de bruker i sommersesongen. I oktober drar reinen og reineierne tilbake til sin hjemkommune i innlandet.

Turistsesongen, vinterfiskesesongen og sommersesongen med reinbeite er en viktig del av årssyklusen som vi lever med på Sørøya. Det danner et mønster i aktivitetene og setter et særpreg på samfunnet vårt. Alle de beskrevne aktivitetene bygger på naturgitte fortrinn. De gir stor verdiskaping for de involverte aktørene og er viktige bidrag til fellesskapet.

Hasvik er blitt en sesongkommune. Det kan kanskje synes eksotisk å være en sesongkommune, og dette vil nok også i framtida være en del av Hasvik kommunes særpreg. Utfordringen er å nyttiggjøre de naturgitte fortrinn til å skape helårs arbeidsplasser med mennesker som skatter og bor i kommunen.

Totalt sett er det stor aktivitet i Hasvik kommune i løpet av året, både mht. verdiskaping og sysselsetting. Men det er samtidig en realitet at folketallet synker for hvert år. Det er dessverre også i inneværende sesong flere flyttebiler som drar fra kommunen enn det som kommer hit. For ti år siden bodde det 1.228 innbyggere i Hasvik, i april 2009 var tallet 966, og jeg frykter at det idag er nærmere 950. Dette er en tendens man ser langs hele Finnmarkskysten, og folketallet i kystkommunene i fylket har gått ned nesten 25 prosent de siste 17 årene.

Jeg skal ikke hevde at det at Hasvik kommune kan betegnes som en sesongkommune, er svaret på fraflyttingen vi har opplevd de siste ti årene. Til det er problemet for alvorlig og sammensatt. Men det er en realitet at den største utfordringen for Hasvik-samfunnet akkurat nå er å skape helårsarbeidsplasser, og at disse bemannes med personer som bor og skatter i Hasvik kommune, og ikke bare i sesongen - hvilken det enn måtte være.

Skrevet av: Eva Husby