Debatt
En nyfrelst tviler.
Det norske arbeiderparti har akkurat avsluttet sitt 62. ordinære landsmøte. Jeg deltok som delegat sammen med 299 andre utsendinger fra hele landet.
Leder i Norges Fiskarlag, Reidar Nilsen ringte meg under møtet for å drøfte finanskrisa som også rammer fiskeriene i nord. Men han kunne også opplyse at han hadde sett meg på TV under Jens Stoltenbergs tale. I klare ordelag beskrev han det slik: «Med knepte hender og salig blikk så det ut som om du var helt nyfrelst». Han har kanskje et poeng der, den godeste Nilsen. Det var en stor og givende opplevelse å være med på Landsmøtet - både å delta i hedring av Gro og få anledning til å være med på å påvirke arbeiderpartiets framtidige politikk.
På landsmøtet var det knyttet stor spenning til hvilken linje partiet skulle legge seg på rundt petroleumsvirksomhet i Nordland. Engasjerte og dyktige AUFere har gått i bresjen mot åpning av disse feltene. Det gjorde et sterkt inntrykk. Flertallet (inklusiv meg) stemte imidlertid for at man skal sjekke videre hvorvidt utvinning kan skje på en forsvarlig måte for miljø og fiskeriressurser, og med lokale ringvirkninger. Men 102 delegater stemte mot åpning av feltene, og det er et signal som vi må ta på alvor.
Vi som stemte for videre utredning gjorde det i forvissning om, eller i all fall i håp og tro om, at en fremtidig petroleumsvirksomhet skal føre til ny vekst i området og gi lokal verdiskaping.
Og er det noe jeg som ordfører i Hasvik kommune kan mye om, så er det å håpe og tro på at olje- og gassutvinning skal gi lokale ringvirkninger. De kritiske røstene til Goliat-utbyggingen har hittil vært så godt som fraværende i Hasvik, både blant fiskerne, politikere, gamle og unge. Det er kun en grunn til den positive holdningen fra hasviksamfunnet: forventninger om lokal verdiskaping og arbeidsplasser.
Hovedlisenshaver til Goliat, det italienske oljeselskapet ENI, har vært dyktige.
Med sitt engasjement, sine mange besøk i Hasvik, sine møter med lokalpolitikerne, fiskere og skoleungdommen har de sjarmert oss i senk, og vært med på å forsterke de lokale forventningene om lokal synergieffekt. Og her, Reidar Nilsen, er det ikke bare snakk om nyfrelsing, men reine hallelujastemning. Jeg har ikke vært bedre enn de andre, og har latt meg frelse, og trodd dyrt og hellig på lokal ringvirkning i Hasvik kommune som nærmeste nabo til Goliat.
I møte med ENI den 15. september 2008 ble vi forelagt en presentasjon som viste oljevernberedskap plassert i de nærmeste og mest eksponerte kommunene, Måsøy og Hasvik. Det var nesten så til og med ordfører Ingalill Olsen i Måsøy lot seg begeistre. Forventningene var derfor store da ENI la fram «Konsekvensutredningen for Goliat». Vi bladde og leste gjennom dokumentet, først en gang, så en gang til. Men der var intet å finne om beredskap utplassert i Hasvik eller Måsøy.
For å forhindre frafall fra de av oss som nå begynte å bli tvilere, ble vi beroliget av ENI at vi måtte vente til PUDen kom. Vi ventet, trodde, håpet og kom med innspill. Men budskapet fra ENI er nå at vi må vente til 2011-2013, først da blir det tatt stilling til hvilken oljevernberedskap man satser på - og hvor den skal utplassers.
Beredskap er å planlegge for og se det forutsette i det tilsynelatende uforutsette.
Og det uforutsette det skjer. Krysseren «Murmansk» som rak i land i fjæra på Sørvær er et synlig bevis på det. Erfarne fiskere fremstiller det som et under at krysseren i fri drift klarte å byksle seg inn mellom holmer og skjær. Men det skjedde. Og undre vil skje igjen - uventet og tilsynelatende uforutsett. De ansvarlige myndigheter har derfor ikke lov til å anta at det ikke på et eller annet tidspunkt vil skje et større eller mindre uhell i tilknytning til den pågående og stadig økende petroleumsvirksomhet i de værutsatte kystområdene i nord.
Dersom det skulle skje et oljeutslipp knyttet opp mot Goliat, vil de kystnære kommunene med Hasvik og Måsøy i spissen, være de første til å motta sølet. Om dette er deti alle fall full enighet mellom de ansvarlige myndighetene, ENI og kommunene Hasvik og Måsøy.
Stortinget skal i løpet av få måneder ta de avgjørende valg for utbygging og drift av Goliat.
Det er mye fokus på Goliat. Men Goliat er ikke bare Goliat. Dette er også starten på en lang rekke av utbygginger i nord som legger klare føringer for hvordan fremtidige utbygginger vil skje. Derfor er det av så stor viktighet hvilke krav myndighetene stiller til utbygger både mht. miljø, beredskap og lokale ringvirkninger.
102 delegater stemte mot åpning av Nordlandfeltene på Aps landsmøte. Disse delegatene og deres politiske medspillere vil utvilsomt følge nøye med hva som skjer rundt Goliat. Det samme gjør en gryende opposisjon mot oljeutvinning i kystkommune i Finnmark. Som ordfører i den nærmeste kommunen til Goliat følger jeg ekstra spent med.
For å bruke Reidar Nilsens terminologi vil jeg beskrive meg som en fortsatt frelst oljetilhenger, men tvilen har sneket seg inn i min tro. Myndighetenes håndtering av Goliat vil avgjøre hvorvidt jeg også i framtida vil fremstå som en frelst tilhenger av petroleumsaktivitet i nord - eller som en frafallen.