Hvis lærere eller andre offentlig ansatte med lovpålagt taushetsplikt, misoppfatter veiledningen om bekymringsmeldinger rettet mot dem, er lovbrudd et sannsynlig resultat, mener artikkelforfatterne.

Hvis lærere eller andre offentlig ansatte med lovpålagt taushetsplikt, misoppfatter veiledningen om bekymringsmeldinger rettet mot dem, er lovbrudd et sannsynlig resultat, mener artikkelforfatterne.

Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

En invitasjon til lovstridige meldinger?

Veiledningen i portalen for bekymringsmeldinger til barnevernet vil med stor sannsynlighet føre til lovbrudd.

Nasjonal portal for bekymringsmelding, utviklet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og KS, er tilgjengelig for alle kommunene på Fiks-plattformen.

Annonser verserer i Kommunal Rapport, og over 170 kommuner har allerede tatt den i bruk.

Det er kun i de mest alvorlige tilfellene at meldeplikten inntrer.

Den nye portalen skal gi mange fordeler for den som sender melding til barnevernet. Blant annet skal løsningen gi melderen god veiledning. Det er imidlertid veiledning som med stor sannsynlighet fører til lovbrudd i form av brudd på taushetsplikten og lovens krav om at melder skal ha «grunn til å tro».

KS har i samarbeid med flere kommuner laget maler i klarspråk som kommunene kan ta i bruk. Herunder er det også utarbeidet et «Forslag til tekst på kommunens nettside med lenke til portalen».

Teksten i forslaget, som allerede er tatt i bruk av et stort antall kommuner, er formulert slik:

Hvis du er bekymret for om et barn får god nok omsorg, bør du melde fra til barnevernet. Du trenger ikke være sikker på at noe er galt før du melder fra. Når du har sagt fra, er det er barnevernets jobb å vurdere hvordan meldingen skal følges opp. De aller fleste som får hjelp av barnevernet, får hjelpen hjemme. Omsorgsovertakelse skjer bare i de mest alvorlige tilfellene.

Hvis offentlig ansatte (og andre med lovpålagt taushetsplikt) misoppfatter denne veiledningen som rettet mot dem, er brudd på lovbestemmelser et sannsynlig resultat.

Hvis du er bekymret for om et barn får god nok omsorg, bør du melde fra til barnevernet.

Kommentar: Loven skiller klart mellom mistanke om ikke optimal omsorg og mistanke om alvorlig omsorgssvikt. Formuleringen inviterer til å viske ut dette skillet. For ansatte med lovpålagt meldeplikt til barnevernet er det et vilkår i loven at det kun er ved mistanke om alvorlig omsorgssvikt at meldeplikten inntrer (og da bør man ikke bare melde, man plikter å melde). Dette bør framgå av portalens formulering.

Du trenger ikke være sikker på at noe er galt før du melder fra. Når du har sagt fra, er det er barnevernets jobb å vurdere hvordan meldingen skal følges opp.

Kommentar: Det stemmer at du ikke trenger å ha sikker viten, men du må ha konkrete holdepunkter for å tro at noe er alvorlig galt med barnets omsorgssituasjon. Loven krever at melder må ha «grunn til å tro», ut fra forsvarlig skjønn. Det er melders ansvar å gjøre en selvstendig vurdering av alvorlighetsgraden før meldingen sendes, basert på kjennskapen til barnet og familien, og tilgjengelige opplysninger i saken.

Melder bør også kunne dokumentere hvilke vurderinger som er gjort opp mot lovkravet i forkant av meldingen, slik at tilsynsmyndighetene kan få grunnlag for å vurdere forsvarligheten i tjenesten.

De aller fleste som får hjelp av barnevernet, får hjelpen hjemme.

Kommentar: Loven skiller klart mellom hjelp og tvang (inngrep). Meldeplikten er utelukkende knyttet til inngrepskriteriene, herunder livssituasjoner for barn som kan gi grunnlag for omsorgsovertakelse. Melder må ha funnet grunn til å tro at barnets omsorgssituasjon kan være så alvorlig at foreldrene ikke selv er i stand til å ta vare på barnet.

Formuleringen kan lett oppfattes som at offentlig ansatte kan melde uten foreldrenes samtykke, også når de mener at familien bare trenger en eller annen form for hjelpetiltak. Men i slike tilfeller kan barnevernet bare kontaktes i samarbeid med foreldrene.

Omsorgsovertakelse skjer bare i de mest alvorlige tilfellene.

Kommentar: Riktig, og det er nettopp kun i de mest alvorlige tilfellene (ved mistanke om alvorlig omsorgssvikt, vold, overgrep og lignede) at meldeplikten inntrer.

I portalens forslag til tekst, slik den står nå, kommer lovkravet ikke klart nok fram. Offentlig ansatte blir her ikke korrekt veiledet om når meldeplikten inntrer. Det differensierer heller ikke mellom de ulike kriteriene i loven (bvl. § 6.4 bokstav a, b, c og d).

Forslaget presiserer ikke at det er taushetsplikten som gjelder, dersom vilkårene for meldeplikt ikke er oppfylt.

Det er alvorlig når et forsøk på å skape nye «fikse» løsninger, utformet i klarspråk, legger til rette for et økt antall meldinger til barnevernet som ikke har hjemmel i loven.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.