Debatt
Eksempelets makt
Kommunal Rapport har lansert Kommunebarometeret og brukt mye plass på det de siste fire ukene. Vi har pekt ut de beste kommunene innenfor åtte forskjellige sektorer, ved hjelp av sentrale nøkkeltall, med Statistisk sentralbyrå som hovedkilde.
Lokalpolitikere har mye å forholde seg til. Å sette seg ned med komplekse databaser for å få et selvstendig bilde av hvordan kommunen driver, er tilnærmet umulig.
Å gi innbyggere og folkevalgte en lett tilgjengelig oversikt, er en sentral motivasjon bak Kommunebarometeret. Vi ønsker å sette søkelyset på hvor store forskjellene er, og ikke minst peke på at noen kan få mye ut av lite. Å være fattig er ikke et hinder for å levere gode resultater. Det beviser Sandefjord, som går til topps i vår kåring. Ikke bare har kommunen gode resultater, den har også prestert med basis i disponible inntekter på 10 prosent under landsgjennomsnittet.
I reportasjene har vi valgt å konsentrere oss om de som oppnår gode resultater. Det har vært bevisst. Vi skal være en kritisk avis som påpeker feil i kommunene, men vi skal også løfte fram gode prestasjoner som andre kan lære av. Eksempelets makt er viktig.
Samtidig viser Kommunebarometeret store forskjeller i Kommune-Norge. Forklaringen er ikke bare at noen har mer penger enn andre. Noen gjør faktisk en langt bedre jobb enn andre. Nå må alltid noen være over og noen under gjennomsnittet i slike rangeringer, men det lokalpolitikere må spørre seg er: Gjør kommunen det godt på de rette områdene? Kan vi leve med at vi er dårlige der vi skårer lavest?
Kommunal Rapports barometer bør være et tankekors for mange kommuner med høye inntekter. Selv om rike kommuner hevder seg på mange av feltene, står prestasjonen i svært liten grad i forhold til kommunens faktiske inntektsnivå.
På et tidspunkt forsvinner effekten av å få mer penger.
Vi mener Kommune-Norge kollektivt kan øke kvaliteten, og tilbudet til innbyggerne, ved å måle seg mot hverandre.