Eksamen for lokaldemokratiet

Snart 90 kommuner har tatt den nye lokaldemokratitesten som er utviklet av KS og Kommunaldepartementet. Resultatene er som de bør være – veldig forskjellige fra kommune til kommune. Noen ordførere kan smile fra øre til øre og fortelle lokalavisen at jo, hos oss er alt i sin skjønneste orden. Mens andre må ta på seg den alvorlige maska, og finne forklaringer på hvorfor innbyggerne mener at her fungerer ikke lokaldemokratiet særlig godt.

Testen gir en god pekepinn på hvordan det står til mellom borgere og lokalpolitikere. Og den viser hvordan kommunestyremedlemmene selv oppfatter sitt eget arbeid. Jeg har sittet ringside og hørt presentasjon av to slike tester, og inntrykket er at kommunestyrene tar det på alvor, men har problemer med å tolke alle svarene. Et viktig spørsmål for lokaldemokratiets troverdighet er om alle får likebehandling, eller om det lønner å kjenne noen på innsiden av systemet. Testen har flere spørsmål om likebehandling og favorisering av særinteresser. Ofte mener en stor del av befolkningen at særinteresser får gjennomslag i kommunen, mens politikerne mener det ikke stemmer. Er det stort sprik her, må man finne ut om det faktisk er slik, om det er én enkelt sak som har preget folks oppfatning, eller om man legger noe annet i det. For det trenger kanskje ikke være negativt at særinteresser får fordeler. Er man f.eks. en fiskerikommune, så vil de fleste at næringa skal ha gode kår?

For lokalmedia blir også testen en gullgruve. Dersom alle kommuner tar den en gang hver periode slik som KS anbefaler, vil offentliggjøringen av resultatene få like stor oppmerksomhet som skattelistene. Det vil være spennende å ta testen i periodens siste år, slik at den måler innsatsen i perioden, og gir en liten pekepinn på hvilken vei valget kan gå.

Fredrikstads ledende politikere la hodet på blokka og testet seg tross en turbulent periode. Resultatene ble ikke gode, og nå har de stått skolerett i media og funnet forklaringer på hvorfor tilliten er dårlig i befolkningen. For opposisjonen er det selvfølgelig en gavepakke. Det var modig gjort av Fredrikstad-politikerne å teste seg. Faren er kanskje at kommuner der man har mistanke om at resultatet kan bli dårlig, ikke gjennomfører testen. Halden har ikke testet seg for eksempel. Det hadde jo vært interessant om de gjorde det, etter mange avsløringer hvor nettopp uryddig saksgang, udemokratiske beslutningsprosesser og politisk innblanding i administrasjonens saksframstillinger  har vært tema.

Men testen skal ikke først og fremst brukes i det politiske spillet. Den skal brukes for å forbedre lokaldemokratiet. Harstad var blant de aller første kommunene som tok testen. Resultatet ble dårlig. Ordfører og kommuneledelse gikk ikke i forsvarsposisjon, men satte i gang tiltak for å forbedre situasjonen.

Kommunens nettsted ble styrket for å gi bedre informasjon om politiske vedtak og om tjenester. Det ble også lettere å kontakte politikerne direkte. Det kom spørretime i kommunestyret og sektorutvalgene, samt at dialogen mellom enheter og brukerrepresentantene ble bedret.

Så får neste demokratitest vise om dette har hjulpet på folks oppfatning av byens styre. Det er i hvert fall et godt eksempel på hvordan testen kan brukes konstruktivt. Og resultatene landet over viser at det aldri kan informeres for mye. Er informasjonen vanskelig tilgjengelig, oppstår mistenksomhet. Og det kan fort slå negativt ut på demokratitesten.